Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Mot historiens klimaks

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Guds barmhjertighet

    Likesom storflommen på Noahs tid, er ilden på den ytterste dag en domsakt der Gud forkynner at de ugudelige nå er uten håp. De vil ikke anerkjenne hans myndighet. Viljen er vant til opprør, og når livet tar slutt, er det for sent å vende tankestrømmen i motsatt lei. Det er for sent å snu om fra overtredelse til lydighet, fra hat til kjærlighet.MHK 416.5

    Da Gud sparte drapsmannen Kain, gav han verden et eksempel på hva som skjer når synderen får leve og fortsette sin ville ferd. Kains ord og eksempel ledet mange av etterkommerne til synd. “Menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang.” “Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet.”151 Mos 6,5.11MHK 417.1

    Av medlidenhet med verden utslettet Gud dens onde innbyggere på Noahs tid. Av samme grunn ødela han de moralsk fordervede innbyggerne i Sodoma. Gjennom Satans forførende innflytelse oppnår ugudelige mennesker sympati og beundring, og får derfor hele tiden andre til å gjøre opprør. Slik var det på Kains og Noahs tid og da Abraham og Lot levde. Slik er det også i dag. Det er i barmhjertighet overfor universet at Gud til sist utrydder dem som forkaster hans nåde.MHK 417.2

    “Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.” De rettferdige skal arve livet, men døden er de ugudeliges lodd. Moses sa til Israel: “I dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde.”16Rom 6,23; 5 Mos 30,15 Døden som her er nevnt, er ikke den som ble forkynt for Adam, for hele menneskeheten lider straffen for hans synd. Det er “den annen død”, kontrasten til det evige liv.MHK 417.3

    Fordi Adam syndet, må hele menneskeslekten dø. Alle uten unntak går i graven. Men takket være Guds frelsesplan skal alle en gang stå opp fra graven. “Rettferdige og urettferdige... skal stå opp fra de døde,” “for likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus”. Men Bibelen skjelner mellom de to grupper av mennesker som står opp. “Alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.” De som blir funnet verdige til å stå opp til liv, er salige og hellige. “Over dem har den annen død ingen makt.” Men de som ikke ved anger og tro har fått tilgivelse, må ta straffen for overtredelse - “syndens lønn”.17Apg 24,15; 1 Kor 15,22; Joh 5,28.29; Luk 20,35; Ap 20,6MHK 417.4

    Straffen er ikke ens for alle, for de blir dømt “etter sine gjerninger”. Men det endelige utfall er den annen død. Fordi Guds rettvishet og barmhjertighet gjør det umulig for ham å frelse synderen i hans synd, tar han fra ham det liv som han ved sine overtredelser har forspilt, og som han ikke har vist seg verdig til.MHK 417.5

    En av Bibelens forfattere skriver: “Om en liten stund er den ugudelige borte; ser du etter på hans sted, så er han der ikke.” En annen sier: “De skal... bli som om de aldri hadde vært til.”18Ap 20,13; Sal 37,10; Ob 16 Dekket med skam forsvinner de i håpløs og evig glemsel.MHK 417.6

    Slik blir synden fjernet, sammen med all den smerte og ødeleggelse som den har vært årsak til. David sier: “Du... gjorde ende på de onde og utslettet deres navn for evig.” Idet apostelen Johannes skuer inn i evigheten, hører han en mektig lovsang uten en eneste mislyd, der hver skapning i himmelen og på jorden lover Gud.19Sal 9,6; Ap 5,13 Da finnes det ingen fortapte mennesker som spotter Gud mens de vrir seg i endeløs pine. Ingen ulykkelige skapninger i helvete vil blande sine skrik med de frelstes sang.MHK 417.7

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents