Troskap i hjemlivets plikter

Kjære søster O! Jeg tror ikke du er lykkelig. Når du søker etter en eller annen stor oppgave, overser du de pliktene som ligger like foran deg. Du er ikke lykkelig, for du overser de små pliktene i hverdagen mens du venter på en eller annen høyere og større oppgave å løse. Du er hvileløs, urolig og utilfreds. Du liker bedre å gi ordrer enn å utføre noe. Du liker bedre å fortelle andre hva de skal gjøre, enn selv ta fatt med glede og utrette noe.VFM1 255.1

Du kunne ha gjort din fars hjem lykkeligere hvis du hadde tenkt mindre på din egen tilbøyelighet og mer på andres lykke. Når du er opptatt med livets alminnelige, ordinære plikter, forsømmer du å ha ditt hjerte med i arbeidet. Ditt sinn strekker seg fremover, lenger ut, til en mer tiltalende, høyere eller mer ærefull oppgave. Noen må gjøre akkurat det du ikke har lyst til, ja, som du ikke engang kan like. Hvis du gjør disse jevne, enkle plikter med troskap og villighet, kommer du til å få en utdannelse som er nødvendig for deg å oppnå for å fatte kjærlighet til huslige plikter. Her er en erfaring som det er svært viktig for deg å oppnå, men du liker den ikke. Du knurrer over din lodd i livet og gjør på den måten dine omgivelser ulykkelige, og selv lider du stort tap. Kanskje du aldri blir kalt til en oppgave som vil stille deg overfor offentligheten. Men alt det arbeidet vi gjør, som nødvendigvis må gjøres, enten det er å vaske opp, dekke bord, passe de syke, lage mat eller vaske, er av moralsk betydning. Før du med glede og fritt mot kan ta fatt på disse pliktene, er du ikke skikket til større og høyere plikter. De uanselige oppgavene som ligger foran oss, må noen ta seg av. Og de som utfører dem, bør føle at de gjør et nødvendig og hederlig arbeid, og at de i sitt arbeid, så ubetydelig det enn måtte være, utfører Guds gjerning, like visst som Gabriel gjorde da han ble sendt til profeten. Alle arbeider på sine respektive områder. Kvinnen som i sitt hjem utfører de små pliktene i livet, plikter som må gjøres, kan og bør vise en troskap, lydighet og kjærlighet likså oppriktig som englene på sitt område. Når en gjør Guds vilje, blir hvilket som helst nødvendig arbeid hederlig.VFM1 255.2

Det du trenger, er kjærlighet og hengivenhet. Din karakter trenger til å bli tildanner. Din bekymring må du legge vekk og i stedet bli drevet av mildhet og kjærlighet. Fornekt deg selv. Vi ble ikke skapt som engler, men lavere enn englene. Likevel er arbeidet vårt viktig. Vi er ikke i himmelen, men på jorden. Når vi en gang kommer til himmelen, er vi skikket til å utføre himmelens høye og opphøyde gjerning. Det er her i denne verden vi må bli satt på prøve. Vi bør ruste oss til strid og til plikt.VFM1 256.1

Den høyeste plikt som blir lagt på de unge, finnes i deres egne hjem. Der skal de være til velsignelse for far og mor, brødre og søstre ved hengivenhet og sann interesse. Der kan de praktisere selvfornektelse og selvforglemmelse ved å ta seg av andre og gjøre noe for dem. Et slikt arbeid vil aldri nedverdige en kvinne. Det er den helligste, den mest opphøyde stillingen hun kan inneha. Hvilken innflytelse en søster kan ha over sine brødre! Dersom hun er det hun bør være, vil hun kunne bestemme karakteren hos sine brødre. Hennes bønner, hennes mildhet og hennes hengivenhet kan utrette mye i en familie. Min søster, disse edle egenskapene kan aldri bli overført på andres sinn dersom de ikke først finnes i ditt eget. Den tilfredshet i sinnet, den hengivenhet og mildhet og det lyse humør som vil virke på hvert eneste hjerte, vil hos deg selv gjenspeile det ditt hjerte deler ut til andre. Dersom Kristus ikke hersker i hjertet, oppstår det misfornøyelse og moralske mangler. Egoismen krever av andre hva vi er uvillige til å gi dem. Hvis Kristus ikke bor i hjertet, blir karakteren utiltalende.VFM1 256.2

Det er ikke bare en stor oppgave og store slag som prøver sjelen og krever frimodighet. Hverdagslivet bringer sine forviklinger, prøvelser og nedslående forhold. Det er det uanselige arbeid som ofte krever vår tålmodighet og sjelsstyrke. Selvtillit og besluttsomhet er nødvendig for at en skal kunne møte og overvinne alle vanskeligheter. Sørg for at Herren er hos deg for å være din trøst og vederkvegelse på ethvert sted. Du trenger i høy grad til en saktmodig og stille ånd, og uten den kan du ikke oppnå lykken. Måtte Gud hjelpe deg, min søster, til å søke saktmodighet og rettferdighet. Det er Guds Ånd du trenger. Dersom du er villig til å være hva som helst eller ingenting, vil Gud hjelpe deg og styrke deg og velsigne deg. Men dersom du forsømmer de små pliktene, vil du aldri bli betrodd de større.VFM1 256.3