Bibelske biografier

De livsskildringer Bibelen inneholder, er pålitelige historier om mennesker som en gang levde. Fra Adam og ned gjennom etterfølgende slektledd til apostlenes tid har vi en klar, usminket beretning om hva som faktisk hendte, og om virkelige menneskers sanne karakter. Det har forundret mange at den inspirerte historien når den taler om gode menns liv, nevner kjensgjerninger. som setter flekk på deres moralske karakter. Vantro mennesker griper med stor tilfredshet disse synder og latterliggjør utøverne av dem. De inspirerte forfatterne fortalte ikke en løgn for å avverge at bladene i den hellige historie skulle bli tilsmusset av beretningen om menneskelige skrøpeligheter og mangler. Guds skribenter skrev det som ble diktert dem av den Hellige Ånd, og selv hadde de ikke herredømme over arbeidet. De skrev ned den bokstavelige sannhet, og barske, frastøtende fakta ble åpenbart av grunner som vår begrensede ånd ikke fullt ut kan fatte.VFM1 372.1

Et av de beste bevis for at Skriften er ekte, er at sannheten ikke blir forherliget eller syndene til hovedpersonene undertrykt. Mange vil påstå at det er en lett. sak å fortelle det som har funnet sted i et vanlig menneskeliv. Men det er et bevisst faktum at det er umulig for et menneske å gi en upartisk fortelling om en som lever samtidig med ham. Og det er nesten like vanskelig å gjengi fortellingen om et menneske eller om et folk med en karriere vi er blitt kjent med, uten at vi viker av fra den nøyaktige sannhet. Menneskesinnet er så utsatt for fordom at det er nesten umulig å behandle emnet upartisk. Enten trer vedkommendes feil frem i skarpt relieff, eller hans dyder stråler med ufordunklet glans nettopp i samme forhold som forfatterens innstilling er gunstig eller ugunstig overfor ham, Hvor upartisk historien enn måtte ha til hensikt å være, er alle kritikere enige om at det er en svært vanskelig oppgave virkelig å være upartisk.VFM1 372.2

Men guddommelig salvelse, hevet over menneskelig svakhet, forteller den enkle, nakne sannheten. Hvor mange biografier det er kommet om feilfrie kristne som i sitt daglige liv i hjemmet og i sitt menighetsforhold skinte som eksempler på ren fromhet! Ingen flekker skjemte det vakre ved deres hellighet, ingen feil er omtalt som minner oss om at det var alminnelige lerkar, utsatt for menneskers vanlige fristelser. Men hvor ganske annerledes de ville ha sett ut. hvis inspirasjonens penn hadde skrevet fortellingen om deres liv! Menneskelige skrøpeligheter ville ha blitt åpenbart, kamp mot egenkjærlighet, forblindelse og stolthet, kanskje også skjulte synder og den stadige kamp mellom ånden og kjødet;VFM1 373.1

Ikke engang bladene i private dagbøker åpenbarer forfatternes syndige handlinger. Til tider blir kampen mot det onde omtalt, men som oftest bare når retten har seiret. Men de kan inneholde en tro skildring av rosverdige handlinger og edle anstrengelser. Og dette hender til og med når forfatterens oppriktige hensikt er å føre en pålitelig dagbok over sitt liv. Det er nærmest umulig for oss mennesker å legge våre feil frem i lyset til eventuell undersøkelse av våre venner.VFM1 373.2

Hadde vår gode bibel vært skrevet av uinspirerte menn, ville den ha fremstilt et ganske annet bilde, og den ville ha vært nedslående lesning for feilende mennesker som kjemper med naturlige svakheter og en listig fiendes fristelser. Men slik som den er, har vi en riktig fortelling om de religiøse erfaringer hos fremtredende personligheter i bibelhistorien. Menn som fant behag hos Gud, og som han betrodde store ansvar, ble til tider overvunnet av fristelse og syndet, akkurat som vi i vår tid kjemper, vakler og ofte gjør feiltrinn. Men for våre nedslåtte hjerter er det oppmuntrende å vite at de ved Guds nåde kunne vinne ny styrke til igjen å heve seg opp over sin onde natur. Og med tanken på dette er vi beredt til selv å gjenoppta kampen.VFM1 373.3