En lekse om ydmykhet

Jesus, vår kjære Frelser, har gitt tydelig undervisning om ydmykhet til alle, men særlig til dem som forkynner evangeliet. I sin fornedrelse, da hans verk på jorden var nesten fullført, og han sto med all makt i sine hender og med all ære på sitt hode og var i ferd med å vende tilbake til sin Fars trone, som han var kommet fra, var betydningen av ydmykhet en av de siste lekser han ga disiplene. Mens disiplene trettet om hvem som skulle være den største i det riket som var lovt dem, bandt han opp om seg som en tjener og vasket føttene til dem som kalte ham herre og mester.VFM1 443.1

Hans virksomhet var nesten fullført. Han hadde nå bare få lekser som han enda skulle lære dem. Og for at de aldri skulle glemme den ydmykhet som preget Guds rene og feilfrie Lam, fornedret det mektige guddommelige offerlam seg til å vaske sine disiplers føtter. Det ville være bra for dere og for våre predikanter i alminnelighet om de ofte så tilbake på de avsluttende hendelsene i vår Gjenløsers liv. Når vi er omgitt av fristelser, slik som han var, kan vi her alle sammen hente lærdommer av største betydning for oss.VFM1 443.2

Det ville være godt å tilbringe en tankefylt time hver dag med å betrakte Kristi liv fra krybben til Golgata. Vi bør se det punkt for punkt og la fantasien livfullt gripe hendelsene, særlig de siste i hans jordiske liv. Hvis vi slik grunner på hans lærdommer og lidelser og det usigelige offer han brakte for å gjenløse menneskeslekten, ville vi kunne styrke vår tro, opplive vår kjærlighet og bli mer besjelt av den ånden som holdt vår Frelser oppe.VFM1 443.3

Hvis vi en gang skal bli frelst, må vi lære leksen om bot og tro ved korsets fot. Kristus led ydmykelse for å frelse oss fra evig vanære. Han tillot at forakt, spott og ukvemsord falt på ham for at han skulle kunne verne oss. Det var vår overtredelse som hyllet mørkets slør omkring hans guddommelige sjel og tvang frem fra ham ropet som av en som var slått og forlatt av Gud. Han bar våre sorger. Han led smerten for våre synder. Han gjorde seg selv til et offer for synd for at vi gjennom ham kunne være rettferdige for Gud. Alt som er edelt og høysinnet hos mennesket, vil bli påvirket når de betrakter Kristus på korset.VFM1 443.4

Jeg lengter etter å se våre predikanter dvele mer ved Kristi kors mens deres hjerter blir formildet og undertvunget av Frelserens uforlignelige kjærlighet, som tilskyndet til dette usigelige offer. Hvis våre predikanter i forbindelse med sannhetens teori ville stanse mer opp ved praktisk gudsfrykt og tale ut av et hjerte som er gjennomtrengt av sannhetens ånd, ville de få se mange flere sjeler samle seg under sannhetens banner. Deres hjerter ville bli grepet av korsets bønnlige tale, av Jesu ufattelige høysinn og medynk der han led for menneskene. Disse livsviktige emnene i forbindelse med lærdomspunktene i vår sannhet ville kunne utrette mye godt blant mennesker. Men hjertet hos den som underviser, må være fylt med den erfaringsmessige kunnskap om Kristi kjærlighet.VFM1 444.1

Korsets mektige argument vil overbevise om synd. Guds kjærlighet til syndere, slik den kom til syne da han ga sin Sønn til å lide vanære og død for at de kunne bli foredlet og oppnå det evige liv, er studiet for en levetid. Jeg ber dere, studer Kristi kors på ny. Dersom alle de stolte og forfengelige, som higer etter gunst hos mennesker og etter å bli fremhevet fremfor sine medbrødre, på rette måte ville beregne verdien av den største jordiske herlighet sammenlignet med Guds Sønns verdi, han som ble forkaster, for aktet og spyttet på nettopp av dem han kom for å gjenløse, hvor ubetydelig all den æren da ville bli som dødelige mennesker kan gi!VFM1 444.2

*****

Guds Ord peker på plikter som hvis de blir utført, vil bevare Guds folk ydmykt og atskilt og holde dem fra å falle tilbake slik som de alminnelige kirkesamfunnene. Fotvasken og Herrens nattverd bør feires oftere. Jesus etterlot oss et eksempel og bød oss å gjøre slik som han hadde gjort. Jeg så at vi bør følge hans eksempel så nøye som mulig. Men brødre og søstre har ikke alltid gått så forstandig frem som de burde under fotvaskingen, og det har ført til forvirring. På nye steder bør denne anordningen bli innført forsiktig og forstandig, særlig der folket ikke er blitt undervist om var Herres eksempel og lære angående denne sak, og der det er fordom mot den. Som følge av påvirkning av tidligere forkynnere, som de hadde tillit til, er det mange oppriktige sjeler som har en sterk fordom mot denne tydelige plikten, og emnet bør bli lagt frem for dem i rette tid og på rette måte —VFM1 444.3

Denne oppfordring til at Herrens, nattverd ,bør feire, oftere”, og at det bør være ensartethet når den blir utført, i sedet for den forvirring, som den gang rådet på visse steder, ble skrevet i 1853. Det førte til at den nåværende ordning ble innført innenfor syvendedags adventistenes menigheter. Etter denne blir nattverdgudstjenesten feiret en gang hvert kvartal og foregår på en ordensmessig og sømmelig måte. White TustersVFM1 445.1