Det himmelske løp
“Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare en får prisen? Løp da således, for at I kan vinne den! Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.” 1 Kor. 9, 24-27. De som tok del i løper for å vinne den laurbærkransen som ble betraktet som en særlig heder, var avholdende i alt for at deres muskler, hjerne og enhver del av organismen måtte være i den aller beste kondisjon til løpet. Hvis de ikke var avholdende i alt, kunne de ikke ha den samme spenstigheten som når de var avholdende. Var de avholdende, kunne de fullføre løpet med bedre resultat. De var da sikrere på å vinne kransen.VFM1 158.3
Men tross all deres avholdenhet — tross alle deres anstrengelser for å underkaste seg en omhyggelig diett, slik at de kunne være i den beste kondisjonen — var der for dem som var på den jordiske løpebanen, bare et løp på det uvisse. De kunne gjøre sitt aller beste, og .likevel ikke oppnå hederstegnet til slutt. For en annen kunne være litt foran dem og få prisen. Bare en fikk seiersprisen. Men på den himmelske banen kan vi alle sammen løpe, og alle kan oppnå prisen. Det er ingen usikkerhet, ingen risiko forbundet med dette. Vi må være iført de himmelske dyder, og med blikket vendt oppad mot udødelighetens krans må vi stadig ha det guddommelige mønster for øye. Han var en smertenes mann og kjent med sorg. Vår guddommelige Herres ydmyke og selvfornektende liv må vi alltid ha for øye. Og når vi da søker å ligne ham og holder blikket vårt festet på målet og seiersprisen, kan vi løpe dette løper med visshet og vite at dersom vi gjør det aller beste vi kan, skal vi være sikre på seiersprisen.VFM1 159.1
Mennesker var villige til å underkaste seg selvfornektelse og disiplin for å kunne løpe og oppnå en forgjengelig krans som skulle forgå i-løpet av en dag og bare var et tegn på ære fra dødelige vesener her nede. Men vi skal ta del i det løpet som ved avslutningen sikrer oss udødelighetens krans og et evig liv. Ja, en langt større og evig vekt av herlighet skal bli gitt oss som seierspris når løpet er fullført. Vi skal få en seierskrans, sier apostelen, som er “uforgjengelig”. Og dersom de som tok del i dette løpet her på jorden for å få en timelig krans, kunne være avholdende i alt, kan da ikke også vi være det, vi som har en uforgjengelig krans i vente, en evig vekt av herlighet og er liv som holder mål med Guds liv? Skal da ikke vi som er blitt så sterkt ansporet, “med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus”? Heb. 12, 1. 2. Han har pekt ut veien for oss og merket den helt igjennom med sine egne fotspor. Det er den veien han vandret, og sammen med ham kan vi oppleve selvfornektelsen og lidelsen og gå på den samme stien som er merket med hans eget blod.VFM1 159.2
“Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom. Kor. 9, 26. 27. Her er en oppgave for hver mann og kvinne og hvert barn. Satan søker hele tiden å få herredømme over deres legemer og deres ånd. Men Kristus har kjøpt dere, og dere er hans eiendom. Og nå er det deres plikt å arbeide sammen med Kristus i forening med de hellige engler som tjener dere. Det er deres plikt å holde kroppen i tømme og å undertvinge den. Gjør dere ikke det, kommer dere ganske sikkert til å gå glipp av det evige liv og av udødelighetens krans. Og likevel sier noen: “Hva kommer det andre ved hva jeg spiser eller drikker?” Jeg har vist dere hvilken innflytelse deres liv har på andre. Dere har sett at det har mye å gjøre med deres innflytelse i deres egne familier. Det har. mye med dannelsen av deres barns karakter å gjøre.VFM1 160.1