Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Veiledning For Menigheten, 1. bd.

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Foreldres ansvar

    Som jeg har sagt før, lever vi i en fordervet tidsalder. Det er en tid da Satan synes å ha nesten fullstendig herredømme over sinnet hos de mennesker som ikke helt har overgitt seg til Gud. Derfor hviler det et ganske stort ansvar på foreldre og foresatte som skal oppdra barna. Foreldrene har påtatt seg det ansvaret å bringe disse barna til verden. Hva er nå deres plikt? Består den i å la dem vokse opp akkurat som det måtte falle seg, og akkurat som de vil? La meg si dere at det hviler et tungt ansvar på disse foreldrene. “Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!” 1 Kor. 10, 31. Gjør dere dette når dere lager den maten dere setter på bordet og samler familien for å nyte den? Gir dere barna deres bare slik mat som dere vet kunne danne det aller beste blodet? Er det en slik føde som vil holde organismen i den mest mulige feberfrie tilstand? Er den slik at den gir dem de aller beste vilkår for liv og helse? Er det slik mat dere legger vekt på å sette frem for barna deres? Eller gir dere dem usunn, stimulerende, opphissende mat uten hensyn til det som ville være best for dem i fremtiden?VFM1 160.2

    La meg si dere at det er barn som blir født til det onde. Satan synes å ha herredømme over dem. Han tar deres unge sinn i eie, og de blir fordervet. Hvorfor går fedre og mødre frem som om de var i en tilstand av sløvhet? De har ingen mistanke om at Satan sår en ond sæd i deres familier. De opptrer som om de var så blinde og så likegyldige angående disse ting som det er mulig for dem å bli. Hvorfor våkner de ikke opp og leser om disse emner og setter seg inn i dem? Apostelen sier: “Så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet, og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod,” osv. 2 Pet. 1,5.6. Her er en oppgave som hviler på enhver som bekjenner seg til å følge Kristus. Det gjelder “å vise dyd, og i dyden. . . .”VFM1 161.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents