En personlig appell

Jeg ber deg, min bror, at du med flid gransker ditt eget hjerte og spør: “Hvilken vei er det jeg går på, og hvor vil den ende?” Du har grunn til å glede deg over at ditt liv ikke er blitt avskåret mens du ikke har et sikkert håp om evig liv. Gud forby at du lenger skulle forsømme denne oppgaven og slik omkomme i dine synder! Du må ikke smigre din sjel med falske forhåpninger. Du ser ingen annen utvei til å ta fatt på ny enn en sti som er så ydmykende at du ikke kan gå med på å følge den. Kristus fremholder for deg, ja, for deg, min feilende bror, et nådesbudskap: “Kom! for nå et det ferdig.” Luk. 14, 17. Gud er villig til å ta imot deg og å tilgi alle dine overtredelser hvis du bare vil komme. Selv om du har vært ødsel, har skilt deg fra Gud og har vært borte fra ham så lenge, vil han likevel nå komme deg i møte. Ja, himmelens Majestet innbyr deg til å komme- til ham for at du kan ha livet. Kristus et beredt til å rense deg fra synd når du tar imot ham. Hvilken fordel har du oppnådd ved å tjene synden? Hvilken fordel ved å tjene kjødet og djevelen? Er det ikke en ussel lønn du får? Å, vend om, vend om. Hvorfor vil du dø?VFM1 218.1

Mange ganger har du følt deg overbevist, mange ganger følt samvittighetsnag. Du har hatt mange forsetter og gitt mange løfter. Likevel nøler du fremdeles og vil ikke komme til Kristus slik at du kan få livet. A, om ditt hjerte ville la seg påvirke så du kunne forstå denne tid og vende om og leve! Kan. du ikke høre den sanne hyrdes røst i dette budskap? Hvordan kan du være ulydig? Lek ikke med Gud, for at han ikke skal overlate deg til dine egne krokete veier. Det gjelder liv eller død for deg. Hva vil du velge? Det er fryktelig å kjempe mot Gud og motstå hans kall. Du kan oppnå at Guds kjærlighet brenner på ditt hjertes alter, slik som du en gang opplevde det. Du kan samtale med Gud liksom du har gjort i svunne tider. Dersom du vil gjøre stien bak deg ren, skal du igjen få erfare hans nådes rikdom og ditt ansikt igjen uttrykke hans kjærlighet.VFM1 218.2

Det kreves ikke av deg at du skal avlegge bekjennelse overfor slike som ikke kjenner til din synd og dine feilgrep. Det er ikke din plikt å offentliggjøre en bekjennelse som kan få vantro mennesker til å triumfere. Men bekjenn i overensstemmelse med Guds Ord overfor rette vedkommende, som ikke vil gjøre seg til gode av dine synder, og la dem be for deg. Så vil Gud godkjenne ditt arbeid og gi deg legedom. For din sjels skyld bør du gjøre et grundig verk med evigheten for øye. Legg vekk all stolthet, din forfengelighet, og gjør et grundig verk. Kom tilbake til folden igjen! Hyrden venter på å ta imot deg. Omvend deg og gjør dine første gjerninger og kom igjen i yndest hos Gud.VFM1 218.3