Lyst til pynt og fornøyelse

Forfengelighet i klær så vel som lyst til fornøyelse er en stor fristelse for de unge. Gud har hellige krav på oss alle. Han krever hele hjertet, hele sjelen og hele vår hengivenhet. Det svar vi til tider møter denne uttalelsen med, er: “Å, jeg bekjenner meg jo ikke til å være en kristen!” Men hva betyr det om du ikke gjør det? Har ikke Gud de samme krav på deg som han har på dem som bekjenner seg til å være hans barn? Tror du Herren overser det syndige i din forsømmelse og opprørskhet fordi du er utfordrende i din likegyldige ringeakt for det som er hellig? Hver dag du ringeakter Guds krav, hver forsømt, anledning til å ta imot tilbudt nåde, blir skrevet på din konto og vil øke antallet av synder som står opp mot deg på den dag da regnskapet for enhver sjel skal bli gransket. Jeg taler til dere, unge menn og kvinner, enten dere er kristendomsbekjennere eller ikke. Gud krever deres interesser, deres villige lydighet og hengivenhet for ham. Dere har nå en kort prøvetid, og dere kan gjøre bruk av denne anledningen til en ubetinget overgivelse til Gud.VFM1 300.1

Lydighet og underkastelse under Guds krav er de betingelser den inspirerte apostel stiller opp om vi skal bli Guds barn, medlemmer av den kongelige familie. Jesus har med sitt eget blod reddet hvert barn og enhver ung, hver mann og kvinne fra den ødeleggelsens avgrunn som Satan tvang dem ned i. Blir syndere fritatt for sine forpliktelser fordi de ikke vil ta imot den frelse som så fritt blir tilbudt dem? At de velger å fortsette i synd og trossig overtredelse, minsker ikke deres skyld. Jesus kjøpte dem dyrt, og de tilhører ham. De er hans eiendom. Hvis de ikke vil være lydige mot ham som har gitt sitt liv for dem, men vier sin tid og styrke og sine talenter til Satans tjeneste, fortjener de sin lønn, som er døden.VFM1 300.2

Udødelig herlighet og et evig liv er den lønnen vår Gjenløser tilbyr dem som vil lyde ham. Han har gjort det mulig for dem å fullkomme en kristelig karakter ved hans navn og å seire for deres eget vedkommende liksom han seiret på deres vegne. I sitt eget liv har han gitt dem et forbilde og vist dem hvordan de kan seire. “Den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.” Rom. 6, 23.VFM1 301.1

Guds krav er like bindende for alle. De som velger å avslå den store frelse som fritt blir tilbudt dem, og som foretrekker å tjene seg selv og fremdeles være Guds fiender, den selvoppofrende Gjenløsers fiender, fortjener sin lønn. De sår i kjødet og vil høste fordervelse av kjødet.VFM1 301.2

De som ved dåpen har iført seg Kristus og ved denne handlingen vist at de har skilt seg fra verden, og at de har inngått en pakt om å vandre i et nytt levnet, bør ikke stille opp avguder i sine hjerter. De som en gang har gledet seg ved beviset på syndsforlatelse og har smakt Frelserens kjærlighet og deretter fortsatt går sammen med Kristi fiender, mens de forkaster den fullkomne rettferdighet som Jesus tilbyr dem, og velger de veier han har fordømt, kommer til å få en strengere dom enn hedningene som aldri har hatt lyset og aldri kjent Gud eller hans lov. De som nekter å følge det lys Gud har gitt dem, mens de velger verdens dårskap og nekter å innrette sitt liv etter de rettferdige og hellige krav i Guds lov, er i Guds øyne skyldige i de mest graverende synder. Deres skyld og deres lønn kommer til å stå i forhold til det lys og de forrettigheter de har hatt.VFM1 301.3

Vi ser verden opptatt av sine egne fornøyelser. Det som størstedelen av menneskene, særlig kvinnene, først og fremst tenker på, er pynt og stas. Kjærlighet til fornøyelser og klær ødelegger lykken for tusener. Og noen av dem som bekjenner seg til å elske og holde Guds bud, etterligner denne klasse mennesker så langt som de på noen mulig måte kan, og samtidig beholder de kristennavnet. Noen av de unge er så ivrige etter stas at de endog er villige til å oppgi kristennavnet hvis de bare kan få oppfylt sitt krav til forfengelige klær og sin lyst til fornøyelse.VFM1 301.4

Selvfornektelse når det gjelder klær, er en del av vår kristenplikt. Å kle seg enkelt og å la være å pynte seg med kostbarheter og smykker av enhver art hører med til vår tro. Er vi blant dem som innser tåpeligheten hos verdslige mennesker når de gir seg over til overdådighet i klær så vel som i lyst til fornøyelser? I så tilfelle bør vi tilhøre den klassen som avskyr alt som har med denne ånden å gjøre, som fyller sinn og hjerte hos dem som bare lever for denne verden og ikke tenker på eller bekymrer seg for den kommende.VFM1 301.5

Unge kristne, hos noen av dere har jeg sett en kjærlighet til klær og pynt som har gjort meg vondt. Hos noen som har fått en god undervisning, noen som fra den tidligste barndom har nytt religiøse fordeler og ved dåpen har iført seg Kristus og slik bekjent seg for å være avdøde fra verden, har jeg sett en forfengelighet i klesveien og en lettsindighet i oppførselen som har bedrøvet den kjære Frelser og vært en skam for Guds sak. Med smerte har jeg lagt merke til deres religiøse forfall og deres lyst til å utstaffere og pynte sine klær. Noen har vært så uheldige å komme til å eie gullkjeder eller gullnålen eller begge deler og har vist en dårlig smak ved å stille dem til skue på en iøynefallende måte for slik — å tiltrekke seg oppmerksomhet. Jeg kan bare sammenligne disse menneskene med den forfengelige påfuglen, som viser sine praktfulle fjær for å vekke beundring. Det er det eneste denne stakkars fuglen har som kan tiltrekke seg oppmerksomhet. For dens stemme og skikkelse er alt annet enn tiltalende.VFM1 302.1