Verdslige interesser og himmelske skatter

Det har vært stor mangel på kristelig godgjørenhet i menigheten. De som best var i stand til å fremme Guds sak, har gjort så lite. I sin nåde har Gud latt en gruppe mennesker få kjennskap til sannheten for at de måtte kunne påskjønne den uvurderlige betydningen den har sammenlignet med jordiske skatter. Jesus har sagt til dem: “Følg meg!” Han prøver dem med en innbydelse til den nattverden han har gjort ferdig. Han gir akt for å se hvilken karakter de vil utvikle, om deres egoistiske interesser vil bli ansett som noe av større verdi enn de evige rikdommer. Ved sine handlinger kommer mange av disse kjære brødre nå med de unnskyldninger som er omtalt i denne lignelsen:VFM1 311.1

“Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange; og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulle holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nå er det ferdig. Men de begynte alle som en å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber deg, ha meg unnskyldt! Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber deg, ha meg unnskyldt! Og atter en annen sa: Jeg har tatt meg en hustru, og derfor kan jeg ikke komme. Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder og før herinn de fattige og vanføre, og blinde og halte!” Luk. 14, 16-21.VFM1 311.2

Denne lignelsen gir en korrekt fremstilling av tilstanden hos mange som bekjenner seg til å tro den nærværende sannhet. Herren har sendt dem en innbydelse til å komme til nattverden, som han med stor bekostning har gjort ferdig for dem. Men timelige interesser har større betydning i deres øyne enn den himmelske skatten. De blir innbudt til å få del i det som har evighetsverdi. Men deres gårdsbruk, deres husdyr og deres interesser i hjemmet ser ut til å ha så mye større betydning enn lydighet mot den himmelske innbydelsen at de går foran enhver guddommelig tiltrekning. Disse jordiske tingene blir anført som en unnskyldning for deres ulydighet mot det himmelske påbudet: “Kom! for nå er det ferdig.” Disse brødre følger blindt det eksempelet som er omtalt i lignelsen. De ser på sine verdslige eiendeler og sier: Nei, herre, jeg kan ikke følge deg, “jeg ber deg, ha meg unnskyldt!”VFM1 311.3

Nettopp de velsignelser Gud har gitt disse menn for å prøve dem, for å se om de vil gi “Gud det som Guds er, bruker de som en unnskyldning for at de ikke kan etterkomme de krav sannheten stiller. De har grepet sine jordiske skatter i sine armer og sier: “Jeg må ta vare på disse tingene. Jeg kan ikke forsømme det som hører dette livet til. Disse tingene er mine.” Slik er hjertene hos disse menn blitt likså harde og upåvirkelige som den opptråkkete landeveien. De lukker hjertene sine til for det himmelske sendebudet som sier: “Kom! for nå er det ferdig”. Så lukker de opp og byr verdens byrder og forretningsbekymringer å komme inn, mens Jesus forgjeves banker på for å få adgang.VFM1 312.1