Ingen besværlig byrde

Noen vil se på dette som en av de strenge lovene som var bindende for hebreerne. Men det var ingen byrde for det villige hjerte som elsket Gud. Bare når deres egoistiske natur ble styrket ved at de holdt noe tilbake, mister menneskene evige hensyn av syne og betraktet sine jordiske skatter som av høyere verdi enn sjeler. Guds Israel i disse siste dager står overfor et enda mer tvingende krav enn tilfellet var med Israel fordum. Det er et stort og viktig verk som skal utføres i løpet av en meget kort tid. Det var aldri Guds hensikt at loven om tiendesystemet skulle være uten betydning for hans folk. Det var tvertimot hans mening at oppofrelsens ånd skulle bli utvidet og utdypet til det avsluttende verket.VFM1 322.4

Systematisk godgjørenhet bør ikke bli gjort til en systematisk tvang. Det er frivillige offer Gud vil ta imot. Sann kristelig godgjørenhet har sitt utspring i den takknemlige kjærlighets prinsipp. Kjærlighet til Kristus kan ikke eksistere uten en tilsvarende kjærlighet til dem han har kommet til verden for å gjenløse. Kjærlighet til Kristus må være det herskende prinsipp i vårt vesen, og kontrollere alle følelser og rettlede alle våre krefter. Den gjenløsende kjærlighet bør vekke all den ømme medlidenhet og selvoppofrende hengivenhet som på noen mulig måte kan forekomme i menneskehjertet. Når det er tilfelle, blir det ikke nødvendig med noen hjertegripende henstillinger for å bryte gjennom egoismen og vekke slumrende medfølelse og for å skaffe til veie menneskekjærlige offergaver til sannhetens dyrebare sak. Kristus har kjøpt oss med et uendelig offer. Alle våre evner og hele vår innflytelse tilhører i sannhet vår Frelser og bør bli helliget til hans tjeneste. Når vi gjør det, viser vi vår takknemlighet for at vi er blitt løskjøpt fra syndens trelldom ved Kristi dyre blod. Vår Frelser arbeider alltid for oss. Han har steget opp til det høye, der han taler for dem som, han har kjøpt med sitt blod. Han fremholder korsfestelsens pinsler for Faderen. Han løfter sine sårede hender og går i forbønn for sin menighet, at den må bli bevart fra å falle i fristelse.VFM1 323.1

Dersom våre fatteevner kunne bli vekket opp, slik at vi kunne gripe denne Frelserens underfulle gjerning for vår frelse, ville kjærligheten, dyp og varm, brenne i våre hjerter. Da ville vår ufølsomhet og kalde likegyldighet gjøre oss redde. Full hengivenhet og godgjørenhet, fremkalt av takknemlig kjærlighet, vil gi det minste villige offer en guddommelig vellukt og gi gaven en uberegnelig verdi. Men etter at vi villig har gitt vår Gjenløser alt det vi kan gi, hvor verdifullt der enn måtte være for oss, vil alt det vi har ofret, forekomme oss å være meget utilstrekkelig og lite når vi betrakter vår takknemlighetsgjeld til Gud som den virkelig er. Men engler tar disse ofrene, som vi synes er fattige, og legger dem frem som et velluktende offer for tronen, og de blir godtatt.VFM1 323.2

Som Kristi etterfølgere innser vi ikke vår sanne stilling. Vi har ikke det rette syn på vårt ansvar som leietjenere for Kristus. Ved sitt smertefulle liv og sitt utgytte blod har han gitt oss lønnen på forhånd for å knytte oss til seg i villig tjeneste. Alle de goder vi har, er noe vår Frelser har lånt oss. Han har gjort oss til husholdere. Hvis våre minste offer og våre mest beskjedne tjenester blir båret frem i tro og kjærlighet, kan de bli gaver som er helliget til å vinne sjeler til Mesterens tjeneste og til å fremme hans ære. Vi bør sette Kristi rikes interesser og fremgang høyere enn alle andre hensyn; De som gjør sin lyst og sine selviske interesser til det høyeste mål i livet, er ikke tro tjenere.VFM1 323.3

De som fornekter seg selv til gagn for andre og vier seg selv og alt det de har, til Kristi tjeneste, vil få oppleve den lykken som det egenkjærlige mennesket forgjeves leter etter. Vår Frelser sa: “Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier.” Luk. 14, 33.. Kjærligheten “søker ikke sitt eget”. 1 Kor. 13, 5. Dette er frukten av den uegennyttige kjærlighet og godgjørenhet som kjennetegnet Kristi liv. Guds lov i våre hjerter vil gjøre at opphøyde og evige hensyn blir satt foran våre egne interesser.VFM1 324.1