Sinnsro og selvbeherskelse

Harde og kritikksyke mennesker unnskylder seg ofte eller søker å forsvare sin mangel på kristelig høflighet med at noen av reformatorene var preget av samme ånd i sitt arbeid, og de påstår at arbeidet i vår tid krever den samme ånd. Men der er ikke tilfelle.VFM1 484.4

Et rolig sinn som en har fullstendig herredømme over, er bedre under alle forhold, selv i de mest rå omgivelser. En rasende nidkjærhet gagner ingen. Når Gud utvalgte reformatorene, var det ikke fordi de var hovmodige og lidenskapelige. Han godtok dem som de var til tross for disse karaktertrekkene. Men han ville ha lagt ti ganger større ansvar på dem hvis de hadde hatt et ydmykt sinn, og deres ånd hadde vært under herredømme av fornuften. Mens Kristi tjenere må fordømme synd og ugudelighet, urenhet og usannhet, og mens de til tider må straffe ugudelighet. hos høye som hos lave og vise dem at Guds vrede vil ramme overtrederne av hans lov, bør de likevel aldri være hovmodige eller tyranniske. De bør vise vennlighet og kjærlighet, et ønske om å frelse i stedet for å ødelegge.VFM1 485.1

Av Jehovas langmodighet kan predikanter og menighetsmedlemmer som trakter etter å bli Kristi medarbeidere, hente umiskjennelige lærdommer om overbærenhet og kjærlighet. Kristus knyttet Judas og den impulsive Peter til seg, ikke fordi Judas var begjærlig og Peter lidenskapelig, men for at de kunne lære av ham, sin store lærer, og liksom ham kunne bli uegennyttige, saktmodige og ydmyke av hjertet. Han oppdaget godt materiale i begge disse menn. Judas var dyktig på det økonomiske område og ville ha vært verdifull for menigheten hvis han hadde tilegnet seg de lærdommer Kristus ga når han straffet all egoisme, svik og begjær selv i livets små gjøremål. Denne undervisningen ble ofte gitt: “Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.” Luk. 16, 2.VFM1 485.2