De to veiene

Ved konferensens årsmøre i Battle Creek den 27. mai 1856 ble det i et syn vist meg visse ting angående menigheten i alminnelighet. Guds herlighet og majestet passerte forbi meg. Engelen sa: “Han er fryktelig i sin majestet, men dere forstår det ikke, fryktelig i sin harme, og likevel krenker dere ham daglig. Strid for å komme inn gjennom den trange dør, for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.” Luk. 13,24; Matt. 7. 13. 14. Disse veiene er forskjellige, atskilt, og går i motsatte retninger. Den ene fører til evig liv, den andre til evig død. Jeg så forskjellen mellom disse veiene og også forskjellen mellom de gruppene som gikk på dem. Veiene er motsatte for hverandre. Den ene er bred og jevn, den andre trang og knudret. Slik er også de skarene som går på dem. De er hverandres motsetninger i karakter og i liv, i klesdrakt og i samtale.VFM1 28.1

De som går på den trange veien, snakker om den glede og lykke de skal nå ved avslutningen av reisen. Ansiktstrekkene deres er ofte bedrøvet, men stråler likevel ofte av en salig og hellig glede. De kler seg ikke på samme måte som flokken på den brede veien, snakker ikke som den og oppfører seg heller ikke slik. Det er stilt opp et mønster for dem. En sorgens mann som var kjent med smerte, har åpnet denne veien for dem og gått på den selv. Hans etterfølgere ser fotsporene hans og finner trøst og oppmuntring. Han gikk trygt igjennom, og det kan også de dersom de følger i hans fotspor.VFM1 28.2

På den brede veien er alle opptatt av sin egen person, sine’ klær og gledene på veien. De gir seg uhemmet over til lystighet og munterhet og tenker ikke på avslutningen av reisen, på den sikre ødeleggelsen ved veiens ende. Hver dag nærmer de seg ødeleggelsen, men .de haster likevel blindt av sted fortere og fortere. A, hvor fryktelig det var for meg å se dette!VFM1 28.3

Blant dem som gikk på den brede veien, så jeg mange som disse ordene var skrevet på: “Død for verden. Alle tings ende er nær, vær også dere beredt!” De så nøyaktig ut som alle de forferdelige menneskene omkring dem med unntak av en skygge av tristhet som jeg la merke til i deres ansikter. De førte nøyaktig den samme samtalen som de lystige og tankeløse omkring dem førte. Men av og til pekte de med stor tilfredshet på det som sto skrevet på klærne deres, og oppfordret andre til å få det samme skrevet på deres klær. De var på den brede veien, men bekjente seg likevel til å være blant dem som gikk på den trange veien. De som var omkring dem, sa: “Det er ingen forskjell mellom oss. Vi er like. Vi kler oss, snakker og oppfører oss likt.”VFM1 28.4