Følgene av å spise for meget

En vanlig, men alvorlig sykdom

Brev 17, 1895
210. Å overanstrenge maven er en meget alminnelig synd. Når vi spiser for meget, blir hele organismen overbelastet. Normalt skulle maten opprettholde og styrke livskraften og livsfunksjonene, men ved å spise for meget blir hele organismen svekket. Det er nettopp dette Satan ønsker å oppnå. Ved å spise for meget bruker menneskene sine vitale krefter til å ta seg av overflødig næring.ROV 103.1

Ved fråtseri ødsler vi med de gavene Gud har gitt oss til livets opphold, og vi går glipp av store velsignelser. Og ikke nok med det, vi gjør også stor skade på hele organismen. Vi forderver Guds tempel, som blir svekket og skjemmet. Organismen makter ikke lenger å utføre sine funksjoner så hensiktsmessig og grundig som den ellers kunne ha gjort. Hele organismen fungerer ikke slik som Gud hadde bestemt at den skulle gjøre. På grunn av en selvisk tilfredsstillelse av appetitten har menneskene overanstrengt kroppens vitale krefter. De tvinger organismen til å gjøre et arbeid som den skulle ha vært fritatt for.ROV 103.2

Hvis alle mennesker hadde gjort seg kjent med kroppens levende maskineri, ville de aldri ha gjort seg skyldige i et slikt misbruk. Men hvis de elsker sine selviske nytelser så høyt at de vil fortsette med slike selvødeleggende vaner, vil de enten lide en altfor tidlig død, eller de vil i årevis bli en byrde både for seg selv og sine pårørende.ROV 103.3

Overbelastning av organismen

[C.T.B.H.51] (1890) C.H. 119
211. Det er mulig å spise for meget endog av sunn mat. Vi må ikke tto at når vi har sluttet med å spise uren og usunn mat, kan vi spise alt vi lyster av sunn mat. Hvis vi spiser for meget, uansett hvilken kvalitet maten har, vil kroppens levende maskineri bli overbelastet, og dets funksjoner vil bli forstyrret.ROV 103.4

Signs. 1. sept. 1887
212. Å spise for meget endog av sunn mat vil ha en skadelig virkning på organismen, og de intellektuelle og moralske evner vil bli avstumpet og svekket.ROV 104.1

Brev 73a, 1896
213. Nesten alle medlemmene av den menneskelige familie spiser mer enn organismen trenger. Den overflødige maten oppløses og går i forråtnelse. . . . Hvis vi belaster maven med mer mat enn kroppen trenger — selv om det er aldri så sunn og god mat vil dette overskuddet bli en byrde for kroppen. Hele organismen må gjøre desperate anstrengelser for å kunne disponere dette overskuddet. Det er dette ekstraarbeidet som gjør at vi føler oss så slappe og trette. Noen mennesker har gjort det til en vane å spise ustanselig. Når de føler seg slappe, tror de at de er sultne, men i virkeligheten skyldes denne sultfornemmelsen at fordøyelsesorganene er blitt overanstrengt.ROV 104.2

(1900) 6T 343
214. Unødvendige bekymringer og anstrengelser blir ofte gjort bare for å kunne by våre gjester en storslått oppdekning av overdådige retter. Men husmoren må kanskje arbeide mer enn hun har godt av bare for å kunne lage all denne maten. Og følgen av å sette så mange delikate retter på bordet er at gjestene spiser for meget. Husmoren pådrar seg sykdom og plager på grunn av overanstrengelse, og gjestene som har spist for meget, må også unngjelde. Slike overdådige spisefester blir ofte en byrde for husmoren og til stor skade for gjestene.ROV 104.3

Health Reformet, juni 1878
215. Matfester og spising til upassende tider øver sin innflytelse på hver eneste fiber i hele organismen. Også sinnet blir i høy grad påvirket av det vi spiser og drikker.ROV 104.4

(1876) 4T 96
216. Det er sant at de unge som ennå ikke er fullt utviklet, kan ta skade av å bli pålagt for hardt arbeid. Men om det kanskje er hundrer som har knekket helsen ved overanstrengelse, er det tusener som ruinerer helsen ved dovenskap, lediggang og fråtseri.ROV 104.5

Fråtseri — en dødssynd

(1880) 4T 454,455
217. Noen øver ingen kontroll over appetitten, og de føyer smaken på bekostning av helsen. Som en følge av dette blir hjernen omtåket og tankene trege. De makter ikke å gjøre det arbeid som de kunne ha gjort hvis de hadde praktisert måtehold og selvfornektelse. De røver fra Gud de intellektuelle og fysiske kreftene som kunne ha vært heiliget til hans tjeneste, hvis de bare hadde vist måtehold i alle ting.ROV 105.1

Paulus var en helsereformator. Han sa om seg selv: “Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.” 1 Kor. 9, 27. Paulus følte at han var ansvarlig for å bevare alle sine evner og krefter for å kunne bruke dem til Guds ære. Men hvis Paulus sto i fare for å misbruke sine krefter ved mangel på måtehold, er vi langt mer utsatt enn han var. Det er fordi vi ikke føler og innser slik som Paulus gjorde, hvor viktig det er å ære Gud i vårt legeme og i vår ånd, som hører ham ti1. Fråtseri er vår tids store synd.ROV 105.2

Guds ord stiller fråtseri i klasse med drukkenskap. Denne synden var så stor i Guds øyne at han ga Moses befaling om at hvis en sønn nektet å ta imot undervisning fra sine foreldre om å holde appetitten i tømme, og hvis gutten til tross for gjentatte advarsler fortsatte å proppe seg med alt han hadde lyst på, skulle foreldrene føre sønnen frem for Israels ledere, og den vanartede sØnnen skulle stenes. (5 Mos. 21, 18-21) En fråtsers stilling ble den gang betraktet for å være håpløs. En fråtser ville ikke være til noen nytte for andre, og han ville bare bli en forbannelse for seg selv. Han var ikke skikket til å bære ansvar av noen art. Hans innflytelse ville bare smitte andre, og verden ville være bedre uten en slik person. Fråtserens dårlige egenskaper ville gå i arv i hans slekt. De som føler at de er ansvarlige overfor Gud, vil ikke tillate dyrjske tilbøyeligheter å herske over fornuften. De som gjør dette, er ikke kristne, hvem de enn er, og uansett hvilken høy bekjennelse de har. Kristus ga sine disipler følgende formaning: “Derfor skal I være fullkomne, ljksom eders himmelske Far er fullkommen.” Matt. 5, 48. Jesus viser oss her at vi kan være fullkomne på vårt menneskelige felt, liksom Gud er fullkommen på sitt.ROV 105.3

Mange retter frister til fråtseri

(1905) M.H. 306, 307
218. Mange som har sluttet med å spise kjøtt og andre tunge og skadelige ting, synes å mene at når de er gått over til et enkelt og sunt kosthold, kan de føye appetitten så meget de bare lyster, og så spiser de for meget. Ja, somme tider hengir de seg til det rene fråtseri. Dette er en stor feil. Fordøyelsesorganene må ikke bli over. belastet hverken av matens mengde eller kvalitet, slik at organis. men ikke makter å tilpasse den til sitt behov.ROV 106.1

Skikk og bruk krever at maten skal serveres i form av forskjellige retter. Når man så ikke vet hva den neste tetten er, kan man lett komme til å spise seg mett av første rett, selv om gjesten vet at han ikke tåler den så godt. Når så den siste lekre retten blir servert, kommer han i skade for å gå over streken, og til slutt kaster han seg over en ualminnelig fristende dessert, som det kanskje viser seg at han ikke tåler. Hvis alle rettene som var bestemt til måltidet, var plassert samtidig på bordet, kunne man få anledning til å gjøre et fornuftig valg.ROV 106.2

Somme tider merker man følgene av å ha spist for meget straks etter måltidet. Til andre tider føler man ingen smerte. Likevel hat fordøyelsesorganene mistet en hel del av sin vitale kraft, og selve grunnlaget for fysisk styrke blir underminert.ROV 106.3

Den overflødige maten er en belastning for organismen, og fråtseren synker hen i en usunn og sykelig tilstand. Når maven har fått for meget mat å arbeide med, trekkes en uforholdsmessig mengde blod til fordøyelsesorganene, og dette fører til at hender og føtter lett blir kalde. Den unødige mengden av mat overanstrenger for. døyelsesorganene, og når de har utført sitt arbeid, kommer en følelse av matthet og slapphet. Noen som har gjort det til en vane å spise for meget, kaller denne stadige følelsen av tomhet for sult. Men den kommer i virkeligheten av at fordøyelsesorganene er blitt overanstrengt. Somme tider blir hjernen så omtåket at man blir fullstendig uopplagt både til fysisk og mentalt arbeid.ROV 106.4

Disse ubehagelige symptomene skyldes at organismen har vært nødt til å gjøre sitt arbeid ved hjelp av sine reservekrefter og der. ved er blitt fullstendig utmattet. Maven roper: “Gi meg ro!” Men mange oppfatter følelsen av matthet som et krav etter mer mat. I stedet for å la maven få hvile, gir de den en ny porsjon mat, som betyr en ny byrde for den. Som en følge av en slik mishandling blir fordøyelsesorganene ofte helt utslitt, mens de ennå burde være i stand til å utføre sitt normale arbeid.ROV 107.1

Årsaken til fysisk og mental svakhet

(1890) G.T.B.H. 154
219. Som et folk spiser vi i alminnelighet for meget, til tross for vår høye bekjennelse av helsereformen. En utemmet appetitt er den viktigste årsaken til fysisk og mental svakhet, og den er selve roten til en stor del av den svakhet og sykeligher vi ser omkring oss overalt.ROV 107.2

(1870) 2T 362-365
220. Mange som har tatt imot helsereformen, har sluttet å nyte skadelige ting. Men betyr nå dette at de da kan spise så meget de orker av gode ting? De sitter ved bordet, og i stedet for å tenke på hvor meget de kan tillate seg å spise, gir de appetitten frie tøyler, og spiser altfor meget. Maven får så meget å gjøre at den ikke er i stand til å klare det. Resten av dagen bruker den til å klage over de svære byrdene som blir lagt på den. Men all den maten som vi fortærer, og som kroppen ikke har bruk for, blir en tung byrde for hele organismen. Den overflødige maten hindrer kroppens levende maskineri i å utføre sine funksjoner. Hele organismen blir over. anstrengt, slik at den ikke kan gjøre sitt arbeid på en tilfredsstil. lende måte. Kroppens vitale organer blir tvunget til å gjøre ekstra. arbeid, og hjernens nervekraft må overføres til fordøyelsesorganene for å hjelpe dem til å ta seg av den maten som kroppen ikke har bruk for. . . .ROV 107.3

Hvordan virker det på maven når vi spiser for meget? Den blir svekket, og hele fordøyelsesprosessen kommer i ulage. Følgen av dette blir at forskjellige sykdommer og mange slags besværligheter kommer til å plage oss. De som i forveien er sykelige, blir verre. Og hvis de fortsetter med å spise for meget, vil livskraften stadig svekkes så lenge de lever. De bruker sine livsviktige reservekrefter til å ta seg av unødvendig mat. Hvilken fryktelig situasjon er de ikke kommet i!ROV 107.4

I vår egen familie kjenner vi til av egne erfaringer hva det vil si å ha dårlig fordøyelse. Vi vet at dette er en meget ubehagelig lidelse. De som har en dårlig fordøyelse, må lide både fysisk og psykisk. Og hvis ikke mavepasientens pårørende er helt ufølsomme, vil også de få sin del av ubehagelighetene som følger med denne sykdommen.ROV 107.5

Men til tross for dette er det noen som sier: “Du skal ikke bry deg med hva jeg spiser og drikker. Det blir min egen sak hvordan jeg vil leve.” Men de som er nødt til å være sammen med mennesker som lider av dårlig fordøyelse, kan fortelle at det er en lidelse å omgås dem. De blir irritert og oppfarende for bagateller som friske mennesker ikke bryr seg om. Det synes naturlig for slike mennesker å være gretne. De føler seg uvel, og for dem ser det ut som om barna deres er meget uskikkelige. De kan ikke snakke rolig og behersket til dem, og de kan heller ikke uten særskilte anstrengelser beherske seg når de er sammen med andre i familien. Alle som kommer i kontakt med dem, får føle noe av det ubehag som følger med sykdommen. De som lider av dårlig fordøyelse, kaster en mørk skygge omkring seg. Kan vi så ikke se at våre spise- og drikkevaner påvirker andre? Jo, det gjør vi uten tvil. Vi bør derfor være meget omhyggelige med å ta vare på helsen, slik at vi kan være i best mulig form. Bare på den måten kan vi gi Gud en fullverdig tjeneste og samtidig gjøre vår plikt i samfunnet og i familien.ROV 108.1

Men endog helsereformens forkjempere kan gjøre feil når det gjelder mengden av mat som de bør spise. Det går an å spise til overmål av sunn, god mat.ROV 108.2

MS 93. 1901
221. Herren har undervist meg om at vi i alminnelighet spiser for meget. Mange føler et sterkt ubehag som følge av det, og ofte leder dette til en alvorlig sykdom. Det er ikke Gud som har lagt denne straffen på dem. De er selv skyld i sin sørgelige tilstand. Gud ønsker at de skal forstå at smerten er en følge av overtredelse av naturens lover.ROV 108.3

Mange spiser for hurtig. Andre spiser til samme måltid forskjellige sorter mat som ikke passer sammen. Hvis de bare husket på hvor meget de piner sjelen når de piner maven, og hvor dypt Kristus blir vanæret når de skader fordøyelsen, ville de være tapre, selvoppofrende menn og kvinner som ville gi maven tid til å gjenvinne helsen. Når vi sitter ved bordet, kan vi gjøre helsemisjonsarbeid ved å spise og drikke til Guds ære.ROV 108.4

Søvnighet ved møtene

(1870) 2T 374
222. Når vi spiser til overmål, gjør vi synd mot vårt eget legeme. Under sabbatsmøtene i Guds hus sitter fråtsere og sover mens brennende sannheter fra Guds ord forkynnes. De kan hverken holde øynene åpne eller fatte de alvorlige prekener som blir holdt. Tror dere at slike personer ærer Gud i sitt legeme og sin ånd, som hører Gud til? Nei, de vanærer Gud. Hva er årsaken til plagene hos en som har dårlig fordøyelse? I stedet for å holde seg nøye til bestemte spisetider, har han latt appetitten råde, og har gitt seg til å spise mellom måltidene. Hvis han har stillesittende arbeid, har han kanskje ikke sørget for å få hjelp til sin svake fordøyelse i form av frisk, styrkende luft. Det er mulig at han heller ikke har sørget for å få tilstrekkelig mosjon til å bevare helsen.ROV 109.1

(1905) M.H. 307
223. På sabbaten bør vi ikke dekke bordet med flere retter eller med mer mat enn på andre dager. Maten bør tvert imot være enklere på sabbaten, og da bør vi også spise mindre enn ellers. Dette er nødvendig forat vi kan ha en klar, våken hjerne som kan fatte åndelige ting. En tung mave betyr en tung hjerne. De mest dyrebare sannheter kan forkynnes, men de gjør ikke noe inntrykk på oss, fordi vi har spist upassende mat, som har gjort hjernen døsig. Ved å spise for meget på sabbaten, gjør mange mer skade enn de forstår, fordi de gjør seg uskikket til å få noen nytte av sabbatens hellige anledninger.ROV 109.2

Årsaken til glemsomhet

Brev 17, 1895
224. Herren har gitt meg spesielt lys til deg om å være måteholden i alle ting. Du viser ikke måtehold i dine spisevaner. Du spiser ofte dobbelt så meget som kroppen trenger. Denne maten råtner i maven. Din ånde er frastøtende. Din snue har forverret seg. Din mave er overanstrengt. Energi fra hjernen og andre livsvikige organer må ledes til å drive den møllen som skal male den unødvendige maten som du har fylt maven med. Du har i denne saken vist liten barmhjertighet mot deg selv. Du er en storspiser når du sitter ved bordet. Dette er en av de viktigste årsakene til din glemsomhet og din dårlige hukommelse. Du sier ting som jeg vet at du har sagt, og så snur du helt rundt og påstår at du har sagt noe annet. Jeg visste om dette, men jeg lot det passere, fordi det er et tydelig resultat av dine spisevaner. Men hva nytter det å snakke om dette? Det vil ikke kurere ditt onde.ROV 109.3

Råd til predikanter og andre arbeidere

(1905) M.H. 308-310
225. A spise for meget er spesielt skadelig for dem som har et tregt lynne. De bør spise meget sparsomt og sørge for å få rikelig mosjon. De er som regel menn og kvinner som av naturen er godt utrustet, men de utretter ikke halvdelen av det de kunne ha gjort, om de hadde øvd seg i selvkontroll og hadde lagt bånd på appetitten.ROV 110.1

Mange skribenter og talere har gjort feil på dette punkter. Etter å ha spist både vel og lenge, tar de fatt på stillesittende sysler. De leser, skriver og studerer, og de har ingen tid til overs for fysisk mosjon. Som en følge av dette blir den frie strøm av tanker og ord lammet. De kan hverken skrive eller tale med den nødvendige kraft og glød for å nå hjertene. Deres anstrengelser er tamme og fruktesløse.ROV 110.2

De som bærer stort ansvar, og særlig de som er opptatt av åndelige interesser, burde være personer med varme følelser og hurtig fatteevne. De behøver fremfor alle andre å vise måtehold i sine spisevaner. Fettrike delikatesser burde ikke finnes på deres bord.ROV 110.3

Hver dag må personer i ansvarsfulle stillinger ta viktige beslutninger som har meget vidtrekkende virkninger. De må ofte tenke meget hurtig, men det er mulig bare for dem som praktiserer strengt måtehold. Sinnet blir styrket når de fysiske og mentale kreftene blir behandlet på en korrekt måte. Hvis anstrengelsene ikke er for store, vil hvert krafttak gi større styrke.ROV 110.4

Men det hender altfor ofte at de som arbeider med viktige planer, og som må ta viktige avgjørelser, blir påvirket i gal retning på grunn av en upassende kost. En urolig mave skaper en urolig og usikker sinnstilstand. Det ubalanserte sinn skaper irritasjon, brutalitet og urettferdighet. Mange gode planer som kunne ha blitt til stor velsignelse for verden, er blitt skjøvet til side, og mange urettferdige, skadelige og endog grusomme beslutninger er gjort som en direkte følge av en sinnstilstand som skyldes forkjærte spisevaner.ROV 110.5

Jeg har et godt råd til åndsarbeidere og andre som hit stillesittende arbeid. De som har tilstrekkelig moralsk mot og selvkontroll, kan prøve det. Mitt råd er dette: Spis bare to eller tre sorter enkel, sunn mat til hvert måltid, og spis ikke mer enn det som er nødvendig for å stille sulten. Sørg for å få rikelig mosjon hver dag. Prøv så å finne ut om dere har hatt noen nytte av dette programmet.ROV 111.1

Kroppsarbeidere som er opptatt med tungt fysisk arbeid, er ikke nødt til å være så forsiktige hverken med kvantitet eller kvalitet av maten de spiser. Men de som har stillesittende arbeid, er nødt til å praktisere strengt måtehold i bordets gleder. Også de som har fysisk arbeid, ville ha en bedre helse om de gjennomførte selvkontroll i mat og drikke.ROV 111.2

Noen har bedt om å få bestemte regler for kostholdet. De spiser for meget, og de beklager det, og så blir de opptatt med å tenke på hva de skal spise og drikke. Men dette er ikke som det bør være. En kan ikke sette opp bestemte regler for en annen. Hver enkelt av oss bør praktisere sunn fornuft og selvkontroll, og alle bør handle etter sunne prinsipper.ROV 111.3

Dårlig fordøyelse påvirker beslutningsprosessen

(1902) 7T 257, 258
226. Når noen sitter ved et bord som bugner av gode retter, fristes de til å spise mer enn maven kan fordøye. En overlesset mave kan ikke gjøre tilfredsstillende arbeid. Som en følge av dette melder det seg en ubehagelig følelse av dorskhet, og hjernen kan ikke arbeide raskt og effektivt. Ved å spise flere sorter mat som ikke passer sammen, blir det uro i maven, og det oppstår gjæring. Blodet blir urent, og hjernen blir trett.ROV 111.4

En meget alminnelig årsak til dårlig fordøyelse er at man spiser for meget eller spiser for mange slags mat til samme måltid. De sarte fordøyelsesorganene blir ofte alvorlig skadet på grunn av en slik mishandling. Forgjeves sender maven klager og protester. Den appellerer til hjernen om å tenke på årsak og virkning. Det unødvendige overskudd av mat som blir spist, og den upassende sammensetning av maten, gjør sitt nedbrytende arbeid. Forgjeves sender fordøyelsesorganene ubehagelige varsler om å vise større forsiktighet. Lidelse blir følgen av ulydighet. Sykdom kommer i stedet for god helse.ROV 111.5

Men nå vil vel noen spørre: Hva har alt dette å gjøte med styremøtene? Svaret er at dette er meget viktig nettopp i forbindelse med styremøter. Virkningene av dårlige spisevaner bringes ofte direkte inn i styremøter og rådslagningsmøter. Hjernen påvirkes av maven. Forstyrrelser i fordøyelsen skaper forvirring og uklarhet i hjernen. En sykelig mave skaper en sykelig tilstand i hjernen, og somme tider kommer dette til syne ved at noen styremedlemmer kan holde urokkelig fast ved forkjærte meninger og ideer. Men den visdom som disse personene mener å ha, er bare dårskap i Guds øyne.ROV 112.1

Jeg fremholder dette som en årsak til den virkelige situasjon i mange av våre styremøter. Det har vist seg at mange spørsmål som burde ha vært drøftet grundig og alvorlig, bare har vakt liten interesse. Og beslutninger som er av den aller største betydning, er blitt gjort i all hast. Ofte når det burde ha vært full enighet i positiv retning, har det være en avgjort negativ holdning, og den har fullstendig forandret og gjennomsyret atmosfæren ved hele møtet. Igjen og igjen er disse tragiske resultatene blitt vist meg.ROV 112.2

Jeg tar frem denne saken nå fordi jeg har fått undervisning om å si til mine brødre, predikantene, følgende: Mangel på måtehold ved bordet vil gjøte dere uskikket til å kunne skjelne mellom hellig ild og alminnelig ild. Og ved denne mangel på måtehold viser dere også ringeakt for de advarslene som Herren har gitt dere. Herren har sagt til dere: “Hvem blant eder frykter Herren og hører på hans tjeners røst? Når ban vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud!” Es. 50, 10. Skal vi ikke dra nær til Herren, forat han kan frelse oss fra alt umåtehold i mat og drikke, fra all vanhellig lidenskap og all ondskap? Skal vi ikke ydmyke oss for Gud og legge bort alt som forderver både legeme og ånd, forat vi kan utvikle en hellig karakter?ROV 112.3

Ingen anbefaling for helsereformen

(1880)4T416,417
227. Våre predikanter er ikke nøye nok med sine spise- og drikkevaner. De spiser altfor meget og for mange sorter mat til samme måltid. Mange av dem er helsereformatorer bare i navnet. De har ingen bestemte regler i sitt kosthold. De tillater seg å spise frukt og nøtter mellom måltidene, og ved å gjøre dette legger de altfor store byrder på fordøyelsesorganene. Noen spiser tre måltider om dagen, når bare to måltider ville ha vært bedre for deres fysiske og åndelige helse. Når de lovene som Gud har gitt til å styre vårt fysiske system, blir krenket, er straffen uunngåelig.ROV 112.4

På grunn av uforsiktighet i spisevaner er sansene blitt halvveis lammet hos noen. De ser ut til å være dorske og søvnige. Disse bleke predikantene, som lider på grunn av en selvisk tilfredsstillelse av appetitten, er ingen reklame for helsereformen. Når man er overanstrengt av arbeid, er det klokt å sløyfe et måltid av og til. På den måten får organismen anledning til å komme til krefter igjen. Våre arbeidere kunne gjøre langt mer for å fremme helsereformen om de ville praktisere den i stedet for å preke om den. Når velmenende venner dekker et festbord for predikanten, er det vanskelig for ham å holde på prinsippene. Men ved å si nei takk til de lekre rettene, krydderiene, te og kaffe, viser de at de praktiserer heisereformen.ROV 113.1

Noen har krenket livets lover, og som en følge av dette må de bære visse lidelser. Men på grunn av dette er det blitt satt et brennemerke på helsereformen.ROV 113.2

Overdrivelse i mat og drikke, søvn og synsinntrykk, er synd. En harmonisk og normal funksjon av alle organer og krefter i kropp og sinn skaper lykke. Og jo mer opphøyet og foredlet våre evner blir, desto renere og mer ekte blir vår lykke.ROV 113.3

Å grave sin egen grav

(1880) 4T 408, 409
228. Grunnen til at så mange av våre predikanter plages av sykdommer, er at de ikke får tilstrekkelig mosjon, og at de gjør seg skyldig i å spise for mye. De forstår ikke at en slik livsførsel setter selv den sterkeste konstitusjon i fare. De som i likhet med deg har et flegmatisk temperament, burde spise meget sparsomt, og de må ikke glemme fysisk mosjon. Mange av våre predikanter graver sin egen grav med tennene. Når organismen må ta seg av de store byrdene som vi legger på fordøyelsesorganene, lider hele legemet, og hjernens nervekraft blir svekket. Vi må lide straffen i vårt eget legeme for hver eneste krenkelse av helselovene.ROV 113.4