Ble velsignelsene verdsatt?

Den som skal vokse åndelig, må vandre i lyset. Fordi Jesus snart kommer igjen, må vi våke og be og berede oss, våre lamper må være fylt med olje og lyse klart. Vi må minne våre medmennesker om at det er nødvendig å gjøre seg rede til å møte brudgommen. Vi må både våke og virke. Bønn og arbeid må gå hånd i hånd om vi skal kunne utvikle en symmetrisk og avbalansert karakter som er fullkommen i Kristus Jesus.PFG1 134.2

Når vi bare er opptatt med bønn og meditasjon, lyser lampene- våre svakt, for lyset kommer bare til oss når vi gir det videre til andre. Jo mer lys vi sender videre, desto klarere skinner vårt eget lys. Hvis det er noe vi kan gå inn for med begeistring, må det være sjelevinnende arbeid blant mennesker Jesus gav sitt liv for. Den slags virksomhet vil ikke få oss til å forsømme vår egen helliggjøreIse. Formaningen lyder til oss: “Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i ånden, tjen Herren!” (Rom 12,11.)PFG1 134.3

Å ha bare Guds ære for øye betyr å ha bare ett mål: å fortelle hva Gud har gjort for oss. Hans vilje er blitt vår vilje, og hver tanke er tatt til fange til Guds ære. Verdslige mennesker har holdt øye med dere for å se hva det endelige resultat ville bli av vekkelsen som kom til skolen, sanatoriet, forlaget og medlemmene av menigheten i Battle Creek. Hvilket vitnesbyrd har dere gitt i det daglige liv og i deres karakter?PFG1 135.1

Gud ventet av dere alle at dere skulle gjøre deres beste, ikke til ære og ros for dere selv, men for å ære ham i all deres ferd, til gjengjeld for det lys og de velsignelser han i sin nåde hadde gitt dere. Han ventet at dere skulle gi deres vitnesbyrd for himmelens beboere og være levende vitner for verden om Kristi nåde og kraft. Herren satte dere på prøve for å se om dere ville nedvurdere hans rike velsignelse, eller betrakte den som en rik skatt som må forvaltes med ærefrykt. Hvis alle hadde tatt imot Guds gave på denne måten — for det var Guds gjerning — ville den blitt fordoblet for hver enkelt, alt etter det ansvar man hadde, på samme måte som talentene ble fordoblet for den trofaste tjeneren.PFG1 135.2

Velsignelsen ble til forbannelse

Gud har satt sitt folks troskap på prøve. Han har prøvet dem for å se om de ville gjøre rett bruk av velsignelsen de fikk, Denne velsignelsen kom fra vår talsmann og mellommann i himmelen, men Satan stod ferdig til å komme inn der muligheten åpnet seg, så'han kunne få vendt lyset og velsignelsen om til mørke og forbannelse.PFG1 135.3

Hvordan kan velsignelsen bli til forbannelse? Ved å få mottakeren til å ringeakte lyset, så verden ikke får se at det hadde makt til å omskape mennesket. Mennesker som er fylt av Den Hellige Ånd, samarbeider med de himmelske makter. De bærer Kristi åk, tar sine byrder opp og vinner dyrebare seire fordi de lever etter Jesu retningslinjer. De vandrer i lyset, som Kristus er i lyset. For dem blir dette skriftstedet oppfylt: “Og alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd” (2 Kor 3,18).PFG1 135.4

Så har enda et regnskapets år gått over i evigheten. Lyset som skinte på dere fra himmelen, skulle ha gjort dere rede til å stå opp og bli lys. Som hans lydige folk skulle dere ha forkynt hans storverk for verden. Dere skulle ha vært levende vitner. Men hvis det ikke blir gjort alvorlige og intense forsøk på å forkynne hans budskap for verden, hvis innsatsen ikke er større enn i tidens populære kirkesamfunn, blir Guds navn ikke æret, og hans sannhet blir ikke stor for verden. Det blir den når det folket som har fått stort lys, er Guds levende brev. Hvordan kan Herren betro sitt folk rike og store velsignelser hvis de ikke setter mer pris på hans åpenbarte kraft enn at de spiser og drikker og står opp for å leke, som det gamle Israel gjorde? Kan Gud enda en gang utøse sin Ånd over dem hvis de på nesten alle områder åpent går imot Guds åpenbarte vilje og er likeglade, lettsindige, egenkjærlige, ærekjære og stolte og går på onde veier?PFG1 136.1

Gud har rike velsignelser for sitt folk, men han kan ikke la dem få disse gaver før de forstår å ta vare på dem og leve til ære for ham som kalte dem fra mørke til sitt underfulle lys. “Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone” (Hebr 12,1.2). En del av denne Jesu glede er å se at sannheten ved Den Hellige Ånds kraft preger hans bilde i de troendes liv og karakter.PFG1 136.2

Himmelen samarbeider med menneskene når de ønsker å gjøre loven stor og herlig. Herrens lover fullkommen, den omdanner mennesket. I det omvendte menneske ser verden et levende vitnesbyrd. Skal da Herren få anledning til å utføre sin gjerning? Skal han finne en plass i hjertet hos dem som bekjenner seg til å tro sannheten? Skal hans rene og uegennyttige kjærlighet finne gjenklang i mennesket? Skal verden få se Kristi herlighet åpenbart i karakteren hos dem som bekjenner seg til å være hans disipler? Skal Kristus bli æret og herliggjort ved at han får se sin egen medfølelse og kjærlighet velle frem i strømmer av godhet og sannhet fra hans menneskelige redskaper? Når han planter sitt evangelium i menneskehjertet, øser han ut himmelens rike skatter til velsignelse for verden. “For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning” (l Kor 3,9).PFG1 136.3

Hva har Guds rike velsignelse fått gjøre for dem som var ydmyke og så fylt med syndsanger at de tok imot den? Har de gledet seg over velsignelsen? Har de som mottok den, lovprist ham som kalte dem fra mørke til sitt underfulle lys? Det er noen som allerede setter spørsmålstegn ved denne erfaringen, som var så god og burde vært til så stor glede. De ser på den som et utslag av overspenthet.PFG1 137.1

Vær varsomme

Det ville være et særsyn om det ikke var noen ubalanserte mennesker som snakket og handlet tankeløst. For hvor som helst og når som helst Herren gir en rik og ekte velsignelse, kommer det også en falsk bevegelse, for om mulig å ødelegge virkningen av Guds verk. Vi må derfor være meget forsiktige og vandre ydmykt for Herrens åsyn, så vi kan ha åndelig øyensalve og være i stand til å skjelne mellom Guds Hellige Ånds virksomhet og innflytelsen fra den ånd som leder til overspenthet og uhemmet utfoldelse. “Derfor skal dere kjenne dem på fruktene” (Matt 7,20). De som virkelig med utildekket ansikt ser Herrens herlighet, vil bli forvandlet til det samme bilde. Dette skjer ved Herrens Ånd, og de vil vokse opp til modne mennesker som har nådd sin fulle vekst i Jesus Kristus. Guds Hellige Ånd vil inspirere mennesker med kjærlighet og renhet og vil foredle deres karakter.PFG1 137.2

Skal noen behøve å nekte for at Jesus, verdens frelser, har gjestet våre menigheter for å velsigne oss, fordi andre har vist en uforstandig oppførsel i forbindelse med himmelens rike gave? Ingen må tvile på dette, for når dere gjør det, kommer dere i faresonen. Gud sendte sin Hellige Ånd til dem som åpnet sitt hjerte og tok imot himmelens gave. Men de må ikke etterpå gi etter for fristelsen til å tro at det bare var et bedrag. De må ikke si: “Jeg er nedtrykt og tynget av tvil, og Satan har aldri tidligere plaget meg som nå, jeg må ha tatt feil.” Jeg advarer dere, vær forsiktige! Gi ikke uttrykk for tvil! Gud har besøkt dere, og den sunne lære har talt til deres hjerte. Dere ble velsignet for at dere skulle bære frukt i et godt liv og en ren karakter.PFG1 138.1

Det er synd å forkaste bevis

Jesus anklaget byene Korasin og Betsaida for at de forkastet fakta som ville ha overbevist dem, om de hadde tatt imot det. De skriftklakes og fariseernes synd bestod i at de nektet å tro det de hadde sett. Det beviset som skulle ha styrket deres tro, ble forkastet, og de hellige sannheter som de skulle ha gledet seg over, ble sett på som verdiløse. Jeg er redd mange mennesker har tillatt fienden å virke blant dem på samme måte, slik at det gode fra Herren, den rike velsignelsen han gav dem, er blitt sett på som overspenthet og bare bygget på følelser.PFG1 138.2

Hvis de holder fast på denne innstillingen, og Herren igjen sender lys til sitt folk, vil de avvise det og si: “Jeg følte det slik også i 1893, og noen som jeg hadde tillit til, sa at det var ekstase.” Vil ikke de som fikk del i Guds rike Q,ådegave, men hevder at Den Hellige Ånds virksomhet bare var overspenthet, også forkaste Guds Ånds gjerning i fremtiden? Deres hjerte vil være lukket for Åndens stille stemme.PFG1 138.3

De kan i den grad komme til å motsette seg budskapet om Jesu kjærlighet, at det ikke vil ha noen virkning på dem. Himmelens rike nåde kan bli gitt, og likevel forkastet, istedenfor å bli mottatt med takknemlighet. Med hjertet trodde mennesker så de ble rettferdige for Gud, og en tid bekjente de med munnen til frelse. Men det sørgelige var at de ikke samarbeidet med sendebudene fra himmelen. De satte ikke pris på lyset og gjorde ikke det som var rett. — “Review and Herald”, 6. febr. 1894.PFG1 139.1