Sympati
Det trengs stor visdom for kunne behandle sykdommer som har sitt utgangspunkt i sinnet. Et sårt og sykt hjerte, et mismodig sinn, trenger en mild behandling. Mange ganger er det problemer i familien som lik en kreftsvull tærer på sjelen og svekker selve livskraften. Og noen gamger er det anger på synd som undergraver helsen og bringer sinnet ut av balanse. Det er gjennom øm sympati vi kan hjelpe denne gruppen pasienter. Legen bør først vinne deres tillit før han leder dem til Den Store Lege. Dersom deres tro kan bli ledet hen til Den Sanne Lege, og de kan få tillit til at han har tatt seg av deres spesielle tilfelle, vil det bringe lindring til sinnet og ofte legemlig helbredelse.HOL 189.1
Sympati og medfølelse vil ofte vise seg å være til bedre nytte for pasienten enn den aller beste behandlingen gitt på en kald og likegyldig måte. Når legen står ved sykesengen og virker sløv og likegyldig og betrakter den syke som om hans tilstand ikke betyr noe særlig for ham, når han ved sine ord og sin oppførsel gir inntrykk av at dette tilfellet ikke trenger nærmere oppmerksomhet, og så overlater pasienten til sine egne tanker, da har legen gjort ham direkte skade. Den tvil og det mismot som denne likegyldigheten skaper, vil ofte bryte ned den gode virkningen behandlingen ellers måtte gi.HOL 189.2
Dersom legene kunne klare å sette seg selv i den stilling de er som har nedslått mot og en svekket vilje på grunn av det de har lidd, som lengter etter sympati og tiltro, så ville de kunne forstå deres følelser bedre. Når den kjærlighet og medlidenhet som Kristus viste de syke, blir forent med legens kunnskap , så vil bare det at han er til stede, være til velsignelse.HOL 189.3
Hvis legen er åpenhjertig mot pasienten, vil det gi tillit, som i seg selv vil være til stor hjelp for å kunne bli frisk. Det finnes leger som mener det er klokt å skjule for pasienten hva han lider av. Mange er redde for å skremme pasienten eller gjøre ham mismodig om de forteller sannheten, og derfor forespeiler de et falskt håp om at han skal bli frisk, og kan til og med la pasienten gå i graven uten å advare ham om hvilken fare han svever i. Alt dette er uklokt. Det er ikke i alle tilfeller tryggest eller best å forklare pasienten det fulle omfang av hvilken fare han er i, for det kan gjøre ham redd og forsinke eller kanskje forhindre helbredelsen. Man kan heller ikke alltid forteIle hele sannheten til dem som i stor grad har innbilte lidelser. Mange av disse mangler fornuft og har ikke lært selvbeherskelse. De har noen merkelige forestillinger og innbiller seg mye falskt om seg selv og andre. Dette oppfatter de selv som ekte, og de som pleier dem må stadig være vennlige og vise en utrettelig tålmodighet og omtenksomhet. Dersom disse pasientene fikk vite sannheten om seg selv, ville noen bli fornærmet, andre miste motet. Kristus sa til disiplene sine: “Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det ennå.” Joh 16:12. Men selv om det ikke i. alle tilfeller er klokt å si sannheten, er det aldri nødvendig eller forsvarlig å føre noen bak lyset. Aldri bør en lege eller en sykepleier nedlate seg til å komme med falske forklaringer. De som gjør dette, stiller seg slik at Gud ikke kan samarbeide med dem, og ved å misbruke pasientenes tillit forspiller de en av de mest effektive måter mennesker kan helbrede på.HOL 190.1
Vi har ikke lært å verdsette viljekraften så høyt som vi skulle. Hold viljen våken og la den bli ledet riktig, så vil den styrke hele ens vesen og på en vidunderlig måte hjelpe til å bevare helsen. Den er en kraft i behandlingen av sykdommer. Når den blir brukt riktig, vil den kunne kontrollere fantasien og være et mektig middel til å motstå og overvinne sykdom på både kropp og sinn. Dersom de syke ved å bruke sin viljekraft ville stille seg i det rette forholdet til livet, kunne de gjøre mye i samarbeid med legen for å bli frisk igjen. Det finnes tusener som kan bli friske om de ville. Herren har ikke noe ønske om at de skal være syke. Han vil at de skal være friske og lykkelige, og derfor burde de selv bestemme seg for å bli friske. Ofte kan pasienter motstå sykdom bare ved å nekte å gi etter for sykdom og passivitet. De bør heve seg over smerter og plager og få seg noe å gjøre som står i forhold til hva de kan klare. Ved slikt arbeid og ved frisk luft og solskinn kan mange utmagrede syke få tilbake helse og styrke.HOL 190.2