Lønn
Da Kristus kalte sine disipler til å følge ham, gav han dem ingen strålende utsikter i dette livet. Han gav dem ikke noe løfte om vinning eller jordisk ære, og heller ikke gav han dem noen kontrakt på hva de skulle få. Til Matteus, som satt i tollboden, sa Frelseren: “Følg meg! Og han forlot alt og stod opp og fulgte ham.” Matteus ventet ikke med å svare på kallet til han hadde avtalt at han skulle få like stor betaling som han allerede hadde i sitt arbeid. Uten innvendinger og uten å nøle fulgte han Jesus. Det var nok for ham å få være sammen med Frelseren, høre hans ord og arbeide sammen med ham.HOL 366.1
Slik var det også med de disiplene som allerede var kalt. Da Jesus bød Peter og kameratene hans om å følge ham, forlot de straks båter og garn. Noen av disse disiplene hadde venner som var avhengige av dem for sitt underhold, men da de fikk, Frelserens innbydelse, nølte de ikke og spurte: “Hvordan skal jeg kunne leve og underholde min familie?” De var lydige mot kallet, og da Jesus senere spurte dem: “Da jeg sendte dere ut uten pung eller skreppe eller sko, manglet dere vel da noe?” kunne de svare: “Ingenting.” Luk 22:35.HOL 366.2
I dag kaller Frelseren oss til sitt arbeid, som han den gangen kalte Matteus, Johannes og Peter. Dersom våre hjerter har fått smake av hans kjærlighet, blir spørsmålet om lønn ikke det viktigste for oss. Vi vil glede oss over å være Kristi medarbeidere, og vi vil ikke være redde for å stole på hans omsorg. Dersom vi gjør Gud til vår styrke, vil vi klart forstå hva våre plikter er, og vi vil ha uselviske motiver. Vårt liv vil være styrt av edle formål som vil heve oss over snuskete motiver.HOL 366.3