“Vil du bli frisk?”

“Ved Fåreporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesta. Den har fem søyleganger. l disse lå det en mengde syke - blinde, lamme, vanføre. For en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet.” Joh 5:2-4.HOL 56.2

Til visse tider ble vannet i denne dammen opprørt, og folk trodde at årsaken var en overnaturlig kraft, og at den som kom seg først ned i vannet etter at det var blitt opprørt, ble helbredet fra hvilken som helst sykdom. Hundrevis av syke besøkte stedet, men når vannet ble opprørt, var trengselen så stor at de som styrtet fram tråkket ned menn, kvinner og barn som var svakere enn dem selv. Mange klarte aldri å komme seg ned til dammen, og mange av dem som klarte det døde ved bredden av den. Rundt omring stedet var det blitt bygd hytter hvor de syke kunne finne ly mot heten.om dagen og kulden om natten. Det var noen som bodde i disse hyttene om natten, og dag etter dag drog de seg bort til dammen med et forgjeves håp om å bli helbredet.HOL 56.3

Jesus var i Jerusalem, og det kunne virke som om han bare gikk omkring i meditasjon og bønn. Da han kom fram til dammen, så han de stakkars syke som lå og ventet på det de mente var deres eneste sjanse til å bli frisk. Han lengtet etter å bruke sin helbredende kraft og gjøre frisk alle dem som led. Men det var sabbat. Folk gikk i store flokker til tempelet for å tilbe, og han visste at en slik helbredelse ville vekke jødenes fordommer så sterkt at det ville kunne stoppe all hans virksomhet.HOL 57.1

Men Frelseren så et ytterst elendig sykdomstilfelle. Det var en mann som hadde vært en hjelpeløs krøpling i 38 år. Den sykdommen han led av, var i stor grad et resultat av hans egne dårlige vaner, og folk så på ham som en som var straffet av Gud. År etter år hadde han levd i stor elendighet, alene og uten venner, og han følte at han var stengt ute fra Guds nåde. Ved den tiden da det var forventet at vannet kom til å bli opprørt, ville de som syntes synd på de syke, bære dem ned til dammen. Men da dette øyeblikket kom, hadde denne krøplingen ingen som ville hjelpe ham. Han hadde sett at vannet rørte på seg, men han var aldri kommet lengre enn til kanten av dammen. Andre som var sterkere enn ham selv, var alltid først uti. Den stakkars, hjelpeløse krøplingen var ikke i stand til å hamle opp med den kjempende og egoistiske mengden. I lang tid hadde han forsøkt å klare det, men frykten for å mislykkes og de stadige skuffelsene holdt på å tære bort de få kreftene han ennå hadde tilbake.HOL 57.2

Den syke mannen lå på matten sin og løftet hodet sitt nå og da for å se ned på dammen, da et vennlig og medlidende ansikt bøyde seg over ham og sa: “Vil du bli frisk?” Oppmerksomheten hans ble fanget med det samme, og hjertet hans ble fylt med håp. Han følte at på en aller annen måte ville han nå få hjelp. Men håpets glød ble fort borte. Han husket hvor mange ganger han hadde forsøkt å nå fram til dammen, og nå hadde han liten utsikt til å leve til den ble opprørt igjen. .Han vendte seg utmattet bort og sa: “Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg.”HOL 57.3

“Da sier Jesus til ham: Så opp, ta din seng og gå!” Joh 5:6-8. Med nytt håp ser den syke mannen på Jesus. Ansiktsuttrykket og stemmen hans er ulik alle andres. Bare det at han var der, gav ham en følelse av kjærlighet og kraft. Krøplingens tro griper fatt i Kristi ord. Uten å nøle bestemmer han seg for å lyde, og nettopp dette gir ham kraft til å handle.HOL 58.1

Hver nerve og muskel dirrer av ny kraft, og de forkrøplede lemmene hans blir som om de var nye. Han springer opp på føttene sine og går av sted med faste, lette skritt mens han priser Gud og jubler over den nye styrken han har fått.HOL 58.2

Jesus hadde ikke gitt den lamme noe løfte om guddommelig hjelp. Mannen kunne ha sagt: “Herre, hvis du vil gjøre meg frisk, skal jeg gjøre alt du ber meg om.” Han kunne ha begynt å tvile, og på den måten mistet denne ene sjansen til å bli helbredet. Men nei, han trodde Kristi ord, trodde at han var blitt helbredet. Han forsøkte med en gang, og Gud gav ham kraft. Han hadde vilje til å gå, og han gikk. Han tok Kristus på ordet, og han ble helbredet.HOL 58.3

Gjennom synd er vi blitt skilt fra et liv sammen med Gud. Sjelene våre er lamme l oss selv er vi ikke mer i stand til å leve et hellig liv enn denne syke mannen var til å gå. Det er mange som innser at de er hjelpeløse. De lengter etter et åndelig liv i harmoni med Gud, og de strever for å oppnå det. Men forgjeves. l fortvilelse roper de: Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!”. Rom 7:24. Hvis du er et slikt motløst og kjempende menneske, må du lære deg til å se opp. Frelseren bøyer seg over dem han har løskjøpt med sitt eget blod, og sier med en usigelig ømhet og medynk: “Vil du bli frisk?” Han ber deg om å stå opp med full helse og fred. Vent ikke til du føler at du er blitt frisk. Tro Frelserens ord. Legg din vilje på Kristi side. Bestem deg for å tjene ham, og når du tar ham på ordet, vil du motta kraft. Uansett hvilke onde vaner du har ligget under for, og hvilke sterke lidenskaper du gjennom lang tid har vært bundet av, så er Kristus i stand til og lengter etter å sette deg fri. Han vil gi liv til mennesker som er “døde ved... overtredelser og synden.. Ef 2: 1. Han vil sette fri dem som er fanger under svakhet og ulykke, og som er bundet av syndens lenker.HOL 58.4

Tanken på synd har forgiftet livets kilde for oss. Men Kristus sier: “Jeg vil ta bort dine synder, jeg vil gi deg fred. Jeg har kjøpt deg fri med mitt eget blod. Du er min. Min nåde vil gi styrke til din svake vilje. Jeg vil ta bort din sorg over synd.” Når fristelsene stormer imot deg, når bekymringer og vanskeligheter omgir deg, når du nedtrykt og mismodig holder på å gi opp i fortvilelse, så se på Jesus. Da vil det mørket som omgir deg bli drevet bort av hans klare lys. Når synden kjemper for å få herredømme over sjelen din og tynger samvittigheten din, så fest blikket på Frelseren. Hans nåde er nok til å seire over synden. La hjertet, selv om det skjelver av uvisshet, vende seg i takknemlighet til ham. Grip fatt i det håpet som er satt fram for deg. Kristus venter på å ta deg inn i sin familie. Hans styrke vil hjelpe der du er svak. Han vil veilede deg skritt for skritt. Legg din hånd i hans hånd, og la ham lede deg.HOL 59.1

Du må aldri tro at Kristus er langt borte. Han er alltid like ved og omgir deg med sin kjærlighet. Oppsøk ham som om det er en selvfølge at du skal finne ham. Han vil at du ikke bare skal røre ved kappen hans, men også at du skal være i et uavbrutt samfunn med ham.HOL 59.2