Frelst for å tjene andre

Det er om morgenen ved Galileasjøen. Sammen med disiplene er Jesus kommet til lands etter en stormfull natt på sjøen, og lyset fra soloppgangen stryker bortover vannet som en fredfull velsignelse. Men idet de går i land, møter de et syn som er frykteligere enn den opprørte sjøen. Fra et skjulested mellom gravene løper to sinnssyke menn mot dem, og det kan virke som om de har tenkt å rive dem i stykker. De lenkene som de slet i stykker da de rømte fra det stedet hvor de var innesperret, henger ennå fast på dem. De er blodige av dype sår, og øynene deres stirrer ut mellom det lange, ustelte håret. Det synes som om det ikke er mye menneskelig igjen i dem. Ja, de ligner mer ville dyr enn mennesker.HOL 66.1

Disiplene og alle som er sammen med dem, flykter skremt bort, men snart merker de at Jesus ikke følger etter. De snur seg for å se hvor det er blitt av ham, og der, på samme sted hvor de hadde løpt fra ham, står han ennå. Han som stilte stormen, han som møtte Satan og vant seier over ham, flykter ikke unna noen ond ånder. Mennene nærmer seg ham med skjærende tenner og med fråden om munnen, men Jesus løfter den samme hånden som hadde befalt bølgene om å roe seg, og mennene klarer ikke å komme nærmere. Rasende og hjelpeløse blir de stående foran ham.HOL 66.2

Med myndighet befaler han de urene åndene om å fare ut av dem. De ulykkelige mennene skjønner at her har de møtt den ene som kan befri dem fra de åndene som har plaget dem. De faller ned for Frelserens føtter og trygler ham om nåde. Men når de åpner munnen, er det de onde åndene som taler gjennom dem og skriker ut: “Hva har vi med deg å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?” Mat 8:29.HOL 67.1

De onde åndene blir tvunget til å gi slipp på sine ofre, og det skjer en vidunderlig forandring med de besatte. Lyset skinner inn i sinnet deres, og øynene stråler av forstand. De ansiktene som så lenge hadde vært fordreid etter Satans bilde, blir med ett milde, de blodige hendene henger slappe, og mennene løfter sine stemmer i takknemlighet til Gud.HOL 67.2

Mens alt dette skjer, farer de onde åndene som var blitt drevet ut av sine menneskeboliger, inn i noen griser, slik at disse styrter seg selv i døden. Svinevokterne skynder seg av sted for å fortelle hva som har skjedd, og snart kommer hele landsbybefolkningen for å møte Jesus. De to sinnssyke har vært den store redselen i dette området. Nå sitter de påkledd og med sans og samling ved Jesu føtter og lytter til hva han har å si, og de gir all ære til ham som har gjort dem friske. Men de som står omkring og ser på, jubler slett ikke. For dem betyr det mer at de har mistet en flokk griser, enn at disse mennene er befridd fra Satans grep. Skrekkslagne flokker de seg om Jesus og bønnfaller ham om å dra bort fra dem. Han lar dem få det som de vil og går straks i båten for å seile over til den andre siden. Det er helt andre følelser som fyller dem som nettopp er blitt fri for besettelsen. De ønsker bare å være sammen med ham som har befridd dem. Så lenge de er sammen med ham, kan de føle seg trygge for de demonene som har pint dem og ødelagt deres voksne liv. Mens Jesus er på vei ut i båten, holder de seg tett inn til ham, kaster seg på kne foran ham og tigger ham om å få være sammen med ham så de kan lytte til det han har å si. Men Jesus byr dem å gå hjem og fortelle hvor rikt Gud har velsignet dem.HOL 67.3

Det er der de har en oppgave å gjøre - å gå til et hedensk hjem og fortelle om alle de velsignelsene de har mottatt fra Jesus. Det er vanskelig for dem å ta farvel med Frelseren. De kommer til å møte store problemer når de nå skal vende tilbake til sine hedenske landsmenn, og de har vært isolert fra andre mennesker så lenge at de føler seg uskikket til å gjøre det de blir bedt om. Men så snart han viser dem hvilken plikt de har, er de klar til å adlyde.HOL 68.1

De nøyde seg ikke med å dra til sine egne familier og naboer for å fortelle om Jesus, men de drog gjennom hele Dekapolis og forkynte Kristi kraft til frelse, og de vitnet om hvordan han hadde fridd dem fra de onde åndene.HOL 68.2

Selv om folket i Gadarener-landet valgte å ikke ta imot Jesus, overlot han dem ikke til det mørket de hadde valgt å leve i. Da de bad ham om å dra bort, hadde de ennå ikke hørt hans ord. De var uvitende om hva de forkastet. Derfor sendte han lys til dem gjennom slike som de ikke kunne nekte å høre på.HOL 68.3

Det var Satan som gjorde slik at griseflokken ble drept, og hensikten hans var å få folket til å vende seg bort fra Frelseren og hindre at evangeliet ble forkynt i denne bygda. Men nettopp dette vakte folket opp på en måte som ikke noe annet kunne ha gjort, og oppmerksomheten deres ble rettet mot Jesus. Selv om Jesus selv reiste bort, så ble de mennene han hadde helbredet, tilbake som vitner om den kraft han hadde. De som før hadde vært redskaper for mørkets fyrste, ble nå lysbærere og budbærere for Guds Sønn. Da Jesus senere kom tilbake til Dekapolis, flokket folket seg om ham, og i løpet av tre dager hørte tusener av mennesker frelsens budskap.HOL 68.4

De to besatte som Jesus helbredet var de første misjonærene han sendte ut for å undervise i landet omkring Dekapolis. Disse to mennene hadde bare en kort tid lyttet til hva han hadde å si. De hadde aldri fått anledning til å lytte til noen av hans prekener. De kunne ikke undervise folket på samme måte som disiplene, som hadde vært sammen med Jesus dag etter dag. Men de kunne fortelle hva de visste, det de selv hadde sett, hørt og kjent av Frelserens kraft. Det er dette alle som er blitt rørt i hjertet av Guds nåde, kan gjøre. Det er et slikt vitnesbyrd Herren venter på, men fordi det ikke blir gitt, går verden fortapt.HOL 69.1

Evangeliet må forkynnes som en levende kraft som kan forandre menneskeliv, og ikke som en død teori. Gud vil.at hans tjenere skal vitne om den kjensgjerningen at ved hans nåde kan mennesker eie Kristi karakter og juble i vissheten om hans store kjærlighet. Han vil at vi skal vitne om den kjensgjerningen at han ikke er tilfreds før alle som vil ta imot frelsen, er vunnet og har fått tilbake de rettigheter de har som hans sønner og døtre.HOL 69.2

Han tar med glede imot til og med dem som har motarbeidet ham sterkest. Når de omvender seg, gir han dem sin guddommelige ånd og sender dem ut blant de ugudelige for å forkynne hans nåde. Mennesker som har sunket ned til å bli Satans redskaper, blir ennå ved Kristi kraft forvandlet til å bli rettferdighetens budbærere, og de blir sendt ut for å fortelle hvilke store velsignelser Herren har gitt dem, og at han har vist dem barmhjertighet.HOL 69.3