Håp og mot

Vi kan ikke utrette noe uten mot og utholdenhet. Derfor må vi tale om håp og mot til de fattige og nedslåtte. Om det er nødvendig, må vi gi faste bevis på at vi bryr oss om dem når de er kommet opp i vanskeligheter. De som selv har fått mange fordeler, burde huske at de også fremdeles feiler på mange områder, og at det gjør ondt for fattige når feilene deres blir holdt fram for dem, og noen viser dem hvordan de burde ha vært. Husk at vennlighet utretter mer enn kritikk. Når du forsøker å hjelpe andre, skal du la dem forstå at du ønsker at de skal nå det høyeste målet, og at du står klar til å gi dem den hjelpen de trenger. Vær ikke snar til å fordømme dem om de skulle komme til å feile i et eller annet.HOL 148.5

Nøysomhet, selvfornektelse og økonomisk sans er de viktigste leksene fattige må lære seg, men allikevel virker det ofte som om de ikke har lyst eller har vanskelig for å fatte hva det gjelder. Det eksempel og den ånd som hersker i verden, stimulerer og fostrer stolthet, forfengelighet, egoisme, ødselhet og latskap. Disse onder fører tusener til fattigdom og hindrer enda flere tusener fra å reise seg fra sin nedverdige og elendige livsform. Det er de kristnes oppgave å oppmuntre de fattige til å motstå denne påvirkningen.HOL 148.6

Jesus kom til denne verden i fattigslige kår. Han var av ring slekt. Tenk deg, himmelen,s majestet, herlighetens konge, lederen, for den store engleskaren, ydmyket seg til å velge å leve som menneske, og han valgte et liv i fattigdom og ydmykhet. Han hadde ingen fordeler framfor de fattige. Slit, strev og forsakelse var noe av det han måtte gjennomgå hver dag. “Revene har huler,” sa han, “himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.” Luk:9.58HOL 149.1

Jesus traktet ikke etter beundring og bifall fra mennesker. Han befalte ikke over noen hær. Han hersket ikke over noe jordisk rike. Han forsøkte ikke å tekkes de rike og mektige i denne verden for å oppnå noen fordel. Han bad ikke om å få en posisjon blant nasjonens ledere. Han holdt seg med de fattige og mente at den kunstige klasseinndelingen i samfunnet ikke var verd noe som helst. Han godtok ikke at noen var født til høy byrd, velstand, evner, kunnskap eller rang.HOL 150.1

Han var himmelens prins, men allikevel valgte han ikke ut sine disipler blant de lovkyndige, fyrstene, de skriftlærde eller fariseerne. Disse ble forbigått fordi de satte sin stolthet i sin egen lærdom og stilling. De hang fast i sine tradisjoner og forestillinger. Han som kan lese alles hjerter, valgte fattige fiskere som var villige til å lære. Han spiste med tollere og syndere og blandet seg med vanlige folk, ikke for å falle ned. på deres lave og jordiske plan, men for at han ved sine ord og sitt eksempel kunne dele med dem de riktige prinsippene, og løfte dem opp fra deres verdslige og ringe stilling.HOL 150.2

Jesus forsøkte å korrigere verdens falske standard for å verdsette mennesker. Han stod på de fattiges side, fordi han ville fjerne det brennemerket som verden hadde gitt dem. Ved å velsigne de fattige og kalle dem arvinger av Guds rike har han for alltid befridd dem fra hån og forakt. Han peker på den stien han gikk på, og sier: “Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.” Vers 23.HOL 150.3

Kristne må møte mennesker hvor de er og undervise dem, ikke for at de skal bli stolte, men for at de skal utvikle sin karakter. Lær dem hvordan Kristus arbeidet og fornektet seg selv. Hjelp dem til å lære ved å se på hans selvfornektelse og selvoppofrelse. Lær dem å være på vakt mot selvopptatthet ved å rette seg etter verdens skikker. Livet er altfor verdifullt, altfor fullt av alvorlige og hellige ansvar, til at vi skal forspille det ved behage oss selv.HOL 150.4