De gamle

De gamle trenger også den hjelp familien kan gi. I et hjem blant brødre og søstre i Kristus kan de nesten få erstatning for det hjem de ikke lenger har selv. Dersom de blir oppmuntret til å ta del i hjemmets plikter og gjøremål, vil de ikke føle at de ikke lenger lever til noen nytte. Gi dem følelsen av at deres hjelp er verdifull, at det ennå er noe de kan gjøre for å tjene andre, for det vil glede dem og gjøre livet deres mer interessant.HOL 156.4

Så langt det er mulig, burde vi la dem som er blitt grå i håret og ikke lenger har så stødige skritt fordi de er på vei til graven, få lov til å bli boende blant venner i vante omgivelser. De burde få lov å tjene sin Gud blant slike som de har kjent og elsket. De burde få lov å oppleve å bli pleiet av kjærlige og gode hender.HOL 157.1

Så sant det er mulig, burde det være en forrett i enhver familie å få lov å hjelpe sine egne slektninger. Når dette ikke lenger er mulig, hviler dette ansvaret på menigheten, som burde ta imot det både som et privilegium og en plikt. Alle som eier Kristi ånd, vil også ha en vennlig respekt for de svake og gamle.HOL 157.2

Det å få lov å ha en av disse hjelpeløse i sitt hjem er en verdifull anledning til å samarbeide med Kristus i hans barmhjertige tjeneste og å utvikle en karakter som hans. Det ligger en velsignelse i det at gamle og unge er sammen. De unge kan bringe solskinn inn i de gamles liv og hjerter. Når grepet om livet begynner å svekkes, trenger de den velsignelse som ligger i det å ha kontakt med ungdommens håp og livsglede. Og de unge kan finne hjelp i den visdom og erfaring de gamle har. Først og fremst trenger de å lære hva uegennyttig tjeneste er. Det vil for mange være en uvurderlig velsignelse å ha i sitt hjem en som trenger sympati og overbærenhet og selvoppofrende kjærlighet. Det vil gjøre familielivet godt og skjønt og utvikle både i de gamle og i de unge de kristelige karaktertrekk som vil gi dem en guddommelig skjønnhet og gjøre dem rike på himmelens uforgjengelige skatter.HOL 157.3