Råd om ekteskapelige forhold
Et tilfelle hvor nytt ekteskap var berettiget
I forbindelse med din datters ekteskap med J kan jeg se hvor deres vanskeligheter ligger. Ekteskapet fant imidlertid sted med ditt samtykke, og deres datter, som kjente til alt i forbindelse med ham, godtok ham som sin ektemann. Jeg kan ikke se at du nå skal føle en byrde for denne saken. Din datter elsker J. Kanskje er dette ekteskapet i orden fra Guds side for at både J og din datter skal få en rikere kristelig erfaring og bli bygget opp der hvor noe mangler. Din datter har inngått en ekteskapspakt med J, og det ville være langt fra riktig å bryte denne ekteskaps pakten. Hun kan ikke oppheve sine forpliktelser overfor ham. ... Jeg har personlig kjennskap til hans tidligere forhold til K, hans første kone. J elsket K altfor høyt, for hun var ikke verdig hans aktelse. Han gjorde alt som stod i hans makt for å hjelpe henne, og han prøvde på enhver mulig måte å beholde henne som sin kone. Han kunne ikke ha gjort mer enn det han gjorde. Jeg snakket alvorlig med henne og forsøkte å vise henne hvor lite konsekventden kursen var som hun hadde slått inn på. Jeg bad henne inntrengende om ikke å skille seg, men hun var fast bestemt, egenrådig og sta, og ville gå sin egen vei. Mens hun levde sammen med ham, prøvde hun å få så mye penger fra ham som mulig, men hun behandlet ham ikke vennlig slik en hustru bør behandle sin mann.PFG2 339.1
I sendte ikke sin kone vekk. Hun forlot ham og giftet seg med en annenmann. Jeg kan ikke se noe i Skriften som forbyr ham å gifte seg igjen i Herren. Han har rett til en kvinnes hengivenhet. ...PFG2 340.1
Jeg kan ikke se at denne nye forening skal forstyrres. Det er en alvorlig sak å skille en mann fra hans kone. Det er ingen skriftmessig grunn til å gripe inn i dette tilfelle. Han forlot ikke henne, det var hun som forlot ham. Han giftet seg ikke igjen før hun hadde fått skilsmisse. Da K skilte seg fra J, tok han det svært hardt, og det var ikke før K hadde giftet seg med en annen mann at J giftet seg igjen. Hun som han har valgt, er jeg sikker på vil bli en hjelp for ham, og han kan bli en hjelp for henne. ... Jeg kan ikke se noe i Guds ord som skulle kreve at hun skilte seg fra ham. Siden du har bedt om mitt råd, vil jeg helt åpent gi deg det. — Brev 50, 1895.PFG2 340.2