Ingen behøver å bli bedratt
Hver enkelt av oss vil bli hardt fristet. Vår tro vil bli prøvd til det ytterste. Vi må ha en levende forbindelse med Gud. Vi må få del i guddommelig natur, så skal vi ikke bli ført vill av fiendens påfunn og skal unnfly den fordervelse som er i verden på grunn av lysten.PFG2 49.5
Vi trenger å være forankret i Kristus og bli rotfestet og grunnfestet i sannheten. Satan har sine redskaper som han virker igjennom. Han velger ut dem som ikke har drukket av det levende vann, slike som tørster etter det som er nytt og merkelig, og som alltid er beredt til å drikke aven hvilken som helst kilde som de kommer over. Det er fremdeles noen som sier: “Se, her er Kristus,” eller “se den”. Men vi må ikke tro dem. Vi har umiskjennelige bevis på den sanne hyrdens stemme, og han kaller oss til å følge seg. Han sier: “deg har holdt min Fars bud.” Han leder sine sauer på den sti som fører til ydmyk lydighet mot Guds lov. Han vil aldri oppmuntre dem til å overtre denne loven.PFG2 50.1
“De kjenner ikke stemmen til den fremmede.” Det er stemmen til en som hverken respekterer eller er lydig mot Guds hellige, rettferdige og gode lov. Mange foregir å være svært hellige, og skryter av mirakler som de utfører ved å helbrede syke, samtidig som de ikke akter på denne store standard for rettferdighet. Men hvem er det som gir kraft til disse helbredelser? Er begge parters øyne åpnet så de kan se at de overtrer Guds lov? Og er de som ydmyke, lydige barn villige til å etterkomme alle Guds krav? Johannes sier om dem som bekjenner seg til å være Guds barn: “Den som sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham” (1 Joh 2,4).PFG2 50.2
Ingen behøver å bli bedratt. Guds lover like hellig som hans trone. Hvert menneske som er født inn i verden, skal dømmes etter den. Det er ingen annen norm som karakteren kan prøves ved. “Samtykker de ikke i dette, det folk som ikke har lysning av dag” (Jes 8,20). Skal da Guds ord avgjøre saken, eller skal vi godta menneskers krav? Kristus sier: “På fruktene skal dere kjenne dem.” Hvis de som utfører disse helbredelser, på grunn av slike foreteelser er tilbøyelige til å unnskylde sin forsømmelse av Guds lov og fortsetter å være ulydige, selv om de ellers har kraft til hva som helst, så kan en ikke dra den slutning at de har Guds store kraft. Tvert imot er det den store bedragers mirakel virkende kraft. Han overtrer den moralske lov, og han benytter seg av ethvert påfunn som han rår over, for å gjøre menneskene blinde for dens sanne karakter. Vi er advart om at i de siste dager vil han virke “med stor makt og med under og falske tegn”. Han vil fortsette med disse under til prøvetiden er slutt, slik at han kan henvise til disse som bevis for at han er en lysets og ikke en mørkets engel.PFG2 50.3
Brødre, vi må være på vakt mot den foregitte hellighet som tillater overtredelse av Guds lov. De som forakter Guds lov, kanikkeblihelliggjort. De dømmer seg selv etter en standard som er deres eget påfunn. — “The Review and Herald”, 17. nov. 1885.PFG2 51.1