Viktig drøftelse om legers lønn

Om morgenen 4. desember 1913 samtalte de ledende brødre fra Paeifie Union Conferenee med Ellen White i hennes hjem i Elmshavenom våresanatorielegers godtgjørelse. Det ble tatt opp et stenografisk referat av samtalen. Ellen White har gitt denne håndskrevne godkjenning av referatet: “Dette er korrekt gjengitt. og jeg gjentar det for andres skyld. Må Herren hjelpe oss, undervise og lede oss i våre vanskeligheter ved hvert skritt vi tar.” Her følger vesentlige deler av samtalen.PFG2 202.2

Til stede: Ellen White, pastorene F. M. Burg, G. W. Reaser. W.M. Adams, J.H. Behrens, C.L. Taggart, A.G. Christiansen, W.c. White og c.c. Crisler. Etter introduksjon og hilsener sa pastor W. C. White blant annet:PFG2 202.3

Hele dagen i går drøftet vi saker som angår våre forskjellige skoler i Pacific Union Conference. Disse skolene ligger i Angwin, Lodi, Fernando, Armona og Loma Dinda. Mellom seks og syv hundre elever får sin utdannelse der. Vi ble oppmuntret idet vi rådførte oss med hverandre om disse skolene.PFG2 202.4

I dag skal vi betrakte sanatorieproblemer, særlig spørsmålet om hvilke lønninger vi skal betale til leger og kirurger. I vårt sanatorium i ... har vi en gudfryktig lege som har vunnet tillit hos alle sine medarbeidere, en mann som Gud har velsignet rikt hans tjeneste for de syke. Han ønsker å bli, og alle vil gjerne at han skal fortsette. Han føler at dette også vil være riktig for ham hvis hans brødre kan innvilge ham en lønn som er omkring dobbelt så høy som det som betales gjennomsnittlig til våre arbeidere. Han vil gjerne kunne gi rundhåndet, og han ønsker å kunne ha midler til å leve for og til å bruke i nevnte hensikt. Vi eri stor forlegenhet, og vi vil være glade for å få vite om du har noe lys i denne saken.PFG2 202.5

Ellen White: Hvis han får atskillig mer enn andre leger, vil de komme til å tro at de ikke blir behandlet riktig hvis ikke de også får mer. Vi må handle varsomt og forståelsesfullt og ikke tillate at lønnen settes så høyt at mange vil bli fristet. Legenes lønn bør heller settes ned enn opp, fordi et stort arbeid skal utføres. Uten at dere har et klart lys fra Herren, er det ikke tilrådelig å betale en mann vesentlig mer enn en annen som gjør et lignende arbeid. Hvis dere gjør det, vil de andre mene at det er fullt i orden for dem å vente lignende høy lønn. Vimåse alle ting fra alle sider. Det hjelper oss ikke å mene at vi kan tilby en fremgangsrik arbeider en høy lønn ganske enkelt fordi han forlanger det. Vi må heller overveie hva vi har råd til å gjøre nå når arbeidsfeltene åpnes. Vi vil i fremtiden måtte bruke mange flere penger enn vi har brukt hittil. Det er disse saker som vil prøve vårt folks tro.PFG2 203.1

W. C. White: De prøver virkelig vår tro, mor — særlig når en gruppe ansatte har samarbeidet med en mann til de har lært å elske og beundre ham. De tror at han kan gjøre et bedre arbeidenn noen annen. Da er det naturlig for dem å mene at det er galt av brødrene å holde tilbake fra ham det som han kunne bruke med fordel. De tenker som så: “Hva er et tusen eller femten hundre dollar ekstra når det står om liv?” De sier: “Her er dette bestemte tilfellet som han nettopp har behandlet, og der er en annen som han har berget livet for.” De føler at det vil være fryktelig knuslet av oss ikke å godta hans krav. Desier: “Det er ingen som må arbeide og lide som enkirurg. Tenk på de timer han må holde ut i vanskelig arbeid, i engstelse og mentale kvaler når et dyrebart liv henger i en tynn tråd.”PFG2 203.2

På den annen side må vi huske når vi overveier dette, at vårt vedtak vil influere andre institusjoner. Vi ser for oss et sanatorium i vakre omgivelser, men som arbeider tungt. Det kan øke omsetningen betraktelig og har alle muligheter til å gjøre det godt hvis de bare kan få en fremrangende lege. Og de kan få en god lege hvis de blir oppmuntret til å betale bare tre eller fem hundre dollar mer enn lønnsskalaen anbefaler. De sier: “H vis dere bare villa oss betale noen få hundre dollar mer enn dere har rådet til, kan vi tjene fem tusen dollar til å dekke denne lille tilleggsutgiften til lønn.” Slik ser det ut når vi ser på det fra et forretningsmessig standpunkt.PFG2 204.1

Ellen White: Dere ser at under dette ligger det en selviskhet som Herren ikke synes om. Vi må arbeide harmonisk sammen. Vårt arbeid må føres videre ved samstemmig handling, og for noen vil det være vanskelig. For andre vil det være lettere. Alle disse ting må tas slik som de kommer, og arbeiderne må huske hva Jesus gav da han kom til vår verden. Jeg tenker på det om og om igjen, og det synes for meg som om vi kan gjøre et utmerket arbeid hvis vi setter det riktige eksempel. Men hvis vi ønsker det som de fleste av våre brødre ikke kan få, vil det skade vår innflytelse. En bror sier: “Han eller hun har en viss lønn, og jeg må ha en lønn som tilsvarer det.” Så vil lønningene gå opp og gå stadig høyere opp. Saken er at noens lønninger bør reduseres for at vi skal greie å møte de omfattende krav fra arbeidet som vi har foran oss: å advare verden. ...PFG2 204.2

I tidligere år når dette spørsmålet om lønn har vært drøftet, har jeg sagt til mine brødre at Herren vet alt om den ånd som tilskynder oss til handling. Han kan snu saken til vår fordel på en tid da vi ikke venter det. Når vi setter et riktig eksempel, vil Herrens velsignelse hvile over oss. Jeg har sett Herren virke på mange måter og på mange steder for nettopp å hjelpe dem som ser disse ting i det riktige lys, og setter et selvoppofrende eksempel. Når dere arbeider alvorlig, ydmykt og med bønn i Kristi ånd, vil Gud åpne dører foran dere. Folk vil se deres selvfornektelse.PFG2 204.3

Når mine brødre til tider er kommet til meg for å søke råd om de burde kreve høyere lønn, har jeg sagt til dem at de kanskje ville vinne litt økonomisk ved å be om høyere lønn, men at Guds velsignelse vil følge dem som holder en annen kurs. Gud ser selv-fornektelsen. Herren ser ethvert motiv. Når du kommer i en vanskelig situasjon, er Guds engler der for å hjelpe deg og for å gi deg seier på seier.PFG2 205.1

Jeg har vært meget klar når det gjelder å råde mine brødre til ikke å forlange høye lønninger, for dette er ikke det fremdrivende motiv som leder oss til å benytte våre krefter i det sjelevinnende arbeid.PFG2 205.2

Vi må ikke la lønnsspørsmålet stå i veien for oss når det gjelder å svare på pliktens kall hvor som helst det er bruk for vår tjeneste. Herren kan lede saken slik at det vil føyes en velsignelse til vårt arbeid som langt overgår hvilken som helst godtgjørelse som vi kan få eller ikke få. Han vil gi sine tjenere ord å tale som er av største betydning for mennesker som holder på å omkomme.PFG2 205.3

Folk hungrer og tørster etter hjelp fra himmelen. Jeg har prøvd å praktisere disse selvoppofreisens prinsipper, og jeg vet hva jeg snakker om når jeg sier at Guds velsignelse vil hvile over dere når dere setter pliktens kall først. Jeger glad for den forrett jeg har til å vitne for dere i dag om at Herren har snudd opp ned på sakene om og om igjen påen slik måte at vi har fått mer enn vi på noen mulig måte kunne be om.PFG2 205.4

Herren vil prøve sine tjenere. Hvis de viser at de er tro mot ham og legger sin sak i hans hånd, vil han hjelpe dem i enhver nødens stund.PFG2 205.5

Vi arbeider ikke sammen med Gud for den lønnens skyld som vi måtte få i hans tjeneste. Det er sant nok, brødre, at dere må ha lønn som dere kan underholde deres familie med. Men hvis du skal begynne å betinge deg akkurat hvor mye du skal ha, kan du bli en anstøtssten for en eller annen som ikke er tilbøyelig til å være gavmild som du kanskje er, og resultatet vil bli forvirring. Andre vil mene at de ikke er blitt behandlet på en likeverdig måte. Du vil snart se at Guds sak vil bli hindret, og et slikt resultat ønsker du ikke. Du ønsker å se at Guds sak skal stå i et fordelaktig lys. Både ved ditt eksempel og ved dine ord vil folk kunne ha en levende visshet om at den sannhet som mottas i hjertet, frembringer en selvfornektelsens ånd. Når du går fremover i denne ånd, vil mange følge etter.PFG2 205.6

Herren ønsker at hans barn skal handle på en slik selvfornektende og selvoppofrende måte at vi får tilfredsstillelsen av å ha utført vår plikt godt, fordi det var vår plikt. Guds enbårne Sønn gav seg selv i en vanærende død på korset. Skulle vi da klage for de offer vi blir bedt om?PFG2 206.1

Når jeg har ligget våken om natten, har jeg tryglet Herren om å beskytte våre brødre mot tendensen til å love å oppta arbeid her eller der under forutsetning av at de skal ha litt høyere lønn. Hvis de går i en selvoppofreisens ånd idet de stoler påHerren, vil han gi sin oppholdende kraft til sinn og karakter, og resultatet vil bli vellykket.PFG2 206.2

I tiden som kommer vil vårt arbeid bli fremmet i selvfornektelse og selvoppofrelse endog ut over det som vi har sett i tiden som er gått. Gud ønsker at vi skal overgi oss til ham slik at han kan virke gjennom oss på mange slags måter. Denne saken opptar meg sterkt. Brødre, la oss vandre i ydmykhet og i sinnets ringhet og være et eksempel på selvoppofrelse for våre medarbeidere. Hvis vi gjør vår deli tro, vil Gud åpne veier for oss som vi ikke har drømt om. ...PFG2 206.3

Hvis noen foreslår noe som ikke er i samsvar med de selvoppofreisens prinsipper som vårt arbeid er basert på, så la oss huske at ett slag av Guds hånd kan feie vekk all tilsynelatende fordel fordi den ikke var til ære for hans navn. — Manuskript 12,1913.PFG2 206.4