Forvandling av karakteren

Så lenge som en person er tilfreds med sannhetens teori og mangler Guds Ånds daglige virkning på hjertet, noe som viser seg i det ytre ved forvandling av karakteren, avskjærer han seg selv fra de kvalifikasjoner som vil gjøre ham skikket til større brukbarhet i Mesterens tjeneste. De som er blottet for Den Hellige Ånd, kan ikke være trofaste vektere på Sions murer, for de er blinde for det arbeid som burde vært gjort, og de gir ikke trompeten en klar lyd.PFG2 56.2

Dåpen i Den Hellige Ånd, slik som på pinsefestens dag, vil føre til en gjenoppvekkeise av sann gudsfrykt og til at mange underfulle gjerninger blir gjort. Himmelske vesener vil ferdes iblant oss, og mennesker vil tale slik som det blir gitt dem av Guds Hellige Ånd. Men skulle Herren virke på oss slik som han gjorde på pinsefestens dag og i tiden etter, ville mange som nå gjør krav på å tro sannheten, vite så lite om Den Hellige Ånds gjerning at de ville rope ut: “Vær på vakt mot fanatisme!”, De ville si om dem som var fylt av Ånden: “De har drukket søt vin og er fulle.”PFG2 57.1

Den tiden er ikke langt borte da mange vil ønske en mye nærmere forbindelse med Jesus, en mye nærmere kontakt med hans Hellige Ånd enn de noen gang tidligere har hatt, og heller ikke vil ha, uten at de oppgir sin egen vilje og sin egen vei og bøyer seg inn under Guds vilje og hans vei. Den store synd hos dem som bekjenner seg til å være kristne, er at de ikke åpner hjertet og tar imot Den Hellige Ånd. Når sjelen lengter etter Kristus og søker å bli ett med ham, utbryter de som er tilfreds med en ytre form for gudfryktighet: “Vær forsiktig, ikke gå til ytterligheter.” Når Guds engler kommer iblant oss og virker gjennom menneskelige redskaper, vil det finne sted grundige og virkelige omvendelser av samme slag som de som fant sted etter pinsefestens dag.PFG2 57.2

Brødre, vær forsiktige, ta ikke del i og prøv ikke å skape menneskelig opphisselse. Men selv om vi bør være forsiktige og ikke lar oss rive med av sinnsbevegelser, bør vi ikke være blant dem som stiller seg spørrende og kritiske når Guds Ånd tar mennesker i besittelse, fordi deres egne hjerter ikke blir rørt, men er kalde og uimottagelige for inntrykk. — Brev 27, 1894.PFG2 57.3