Etter vielsen
HØYTIDELIGE LØFTER
Guds plan for mann og hustru. — Av mannen skapte Gud en kvinne som skulle være hans venn og medhjelp. Hun skulle være ett med ham, og være til glede, oppmuntring og velsignelse. Han skulle være hennes støtte og trygghet. Alle som går inn i ekteskapet med edle og hellige motiver, mannen for å vekke hustruens reneste hengivenhet, kvinnen for å mildne og høyne mannens karakter og gi den det rette preg, oppfyller Guds hensikt med dem.DKH 73.1
Kristus kom ikke for å oppheve ekteskapet, men for å opphøye det og gi det den opprinnelige hellighet tilbake. Han kom for å gjenreise Guds moralske bilde i mennesket, og han begynte sin gjerning ved å hellige ekteskapet.DKH 73.2
Han som gav Eva til Adam som en medhjelp, utførte sitt første mirakel under en bryllupsfest. I festrommet, der venner og slektninger gledet seg sammen, begynte Jesus sin offentlige virksomhet. På denne måten anerkjente han ekteskapet, som han selv hadde innstiftet. Han bestemte at mann og kvinne skulle bli forent i det hellige ekteskapet for å danne familier til Guds ære, og som skulle tilhøre Guds egen familie.DKH 73.3
Jesus ønsker lykkelige ekteskap. — Guds kjærlighet som strømmer ut fra Jesu liv, ødelegger aldri den menneskelige kjærlighet. Den lutrer, renser, foredler og opphøyer den. Kjærligheten kan ikke bære gode frukter før den blir forent med Guds egen natur og får vokse mot himmelen. Jesus lengter etter å se lykkelige ekteskap, lykkelige hjem. DKH 73.4
I likhet med alle de andre gaver som Gud har gitt menneskene, er ekteskapet blitt tilsølt av synd. Men det er evangeliets mål å gjenreise det til den opprinnelige renhet og skjønnhet. . . .DKH 74.1
Bare Kristi nåde kan gjøre ekteskapet til det Gud hadde tenkt — et middel til å velsigne og opphøye menneskeheten. På den måten kan familiene på jorden, i renhet og kjærlighet, være et forbilde på den himmelske familie.DKH 74.2
Den tilstand som samfunnet er i, er en sørgelig kontrast til himmelens idealer. Og likevel er det oppmuntring i Kristi evangelium for alle som bare fant bitterhet og skuffelse der de håpet å finne fellesskap og glede.DKH 74.3
En lykkelig begivenhet. — Bibelen gjør det klart at både Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupsfesten i Kana. Kristus har ikke gitt de kristne noen grunn til å si når de blir bedt i bryllup, at de ikke kan delta i en så gledelig begivenhet. Ved å være til stede ved denne festen ville han lære oss at vi skal glede oss sammen med dem som opplever gleden i hans forordninger. Han avviste aldri uskyldige gleder når de foregikk i harmoni med himmelens lover. Vi kan trygt være til stede ved en sammenkomst som Kristus anerkjente og æret ved sitt nærvær. Senere var han til stede ved flere lignende anledninger og helliget dem ved sine ord og sitt eksempel.DKH 74.4
Unngå overdrivelser og løssluppenhet. — De fleste bryllupsfester er preget av fremvisning, overdådighet og selvtilfredsstillelse. Men dersom de to som gifter seg, deler den samme kristne tro, og dersom de er oppriktige og vielsesseremonien foregår på en enkel og verdig måte, behøver ikke ekteskapet være til vanære for Gud.DKH 74.5
Det er ingen grunn til å gjøre bryllupet til en overdådig utstilling, uansett hvor fullkomment de to synes å passe sammen.DKH 74.6
Jeg har alltid betraktet det som svært upassende å innlede ekteskapet med løssluppen lystighet. Det Gud har innstiltet, må vi se på med alvor og ærefrykt. Når en familie blir dannet her på jorden, er det for å vise hvordan den himmelske familie skal være. Vi må sette Guds ære høyest i alt det vi sier og gjør.DKH 74.7
Bryllup i Ellen Whites hjem. — Omkring klokken elleve tirsdag formiddag var den store spisestuen vår pyntet for bryllupet. Bror B. ledet den hellige handlingen, som foregikk på en verdig måte. Det ble spurt. . . om søster White ville holde avslutningsbønn. Gud gav meg spesiell frihet. Mitt hjerte var påvirket av Guds And. Ved denne anledningen forekom det ikke noen form for tom spøk eller lettsindige talemåter. Alt foregikk på en høytidelig og verdig måte. Den ånd som rådet under hele festen, gjorde et dypt inntrykk på alle som var til stede. Gud selv godkjente og helliget dette ekteskapet, og de to arbeider nå sammen på misjonsmarken for å søke å frelse mennesker fra fortapelsen. Gud vil velsigne dem i deres gjerning så lenge de vandrer ydmykt med ham og stoler på hans løfter.DKH 75.1
Når to liv blir forent. (Tale av E. G. White under er bryllup i California i 1905.) — Dette er et viktig øyeblikk i livet til de to som har valgt å dele interesser, gleder, kjærlighet og plikter med hverandre i arbeidet med å gjøre andre mennesker kjent med Gud. Ekteskapet er et steg av avgjørende betydning. To liv er nå blitt til ett.DKH 75.2
Det er i samsvar med Guds vilje at mann og kvinne blir knyttet sammen i gjerningen for ham, for å fullføre den i hellighet og helhet. Dette er mulig for dem.DKH 75.3
I et hjem som er stiftet på dette grunnlag, strømmer Guds velsignelser inn som himmelsk solskinn. Det er Guds vilje at mann og hustru skal være knyttet sammen med hellige bånd i Jesus Kristus, og med Den Hellige And til å lede deres skritt. . . .DKH 75.4
Gud ønsker at hjemmet skal være det lykkeligste sted på jord, et forbilde på hjemmet i himmelen. Når de bærer det ansvaret ekteskapet pålegger dem, og når de knytter sine interesser og beste krefter til Jesus Kristus og stoler helt på ham, vil mann og hustru få oppleve glede og tilfredsstillelse i et fellesskap som englene fryder seg over.DKH 75.5
Ekteskapet gjør dem ikke mindre nyttige, men øker deres brukbarhet. Foreningen mellom dem kan være et kall til å gjøre andre kjent med Jesus Kristus. Jeg vet hva jeg snakker om, for i de 36 år jeg og min mann levde sammen, var vi alltid der Gud ville ha oss. Fra dette synspunkt vet jeg at ekteskapet hår Guds anbefaling. Det er en hellig pakt. . . .DKH 76.1
Ved denne anledning kan jeg trykke denne vår brors hånd, . . . og også din, hans hustrus, hånd og inntrengende be dere om i fellesskap å føre Guds verk videre. Gjør Gud til deres rådgiver. Stå sammen og vær ett.DKH 76.2
Råd til et nygift par. — Min kjære bror og søster: Dere er nå knyttet sammen med en pakt som gjelder hele livet. Utdannelsen i ekteskapet er nettopp begynt. Det første året er en opplevelsesrik tid, et år da dere lærer den andres forskjellige karaktertrekk bedre å kjenne, på samme måte som et barn lærer stadig nye ting det første skoleåret. I denne første tiden må det ikke være kapitler som kan ødelegge den fremtidige lykke. . . .DKH 76.3
Min bror: Din hustrus tid og krefter og lykke er nå knyttet til ditt eget liv. Din innflytelse over henne kan være en duft av liv til liv eller av død til død. Vær forsiktig så du ikke ødelegger hennes liv.DKH 76.4
Min søster: Du skal nå lære de første lekser når det gjelder ekteskapets ansvar. Vær en trofast elev fra dag til dag. . .. Vær stadig på vakt mot å gi etter for selviske ønsker.DKH 76.5
I denne livslange foreningen skal all deres hengivenhet være viet den andres lykke. Begge skal tenke mer på den annen enn på seg selv. Det er slik Gud vil at forholdet mellom dere skal være. Men ingen må være så avhengig av den annen at det går ut over vedkommendes personlighet og egenart. Husk at det er Gud som eier din personlighet. Det er ham du må spørre: Hva er rett? Hva er galt? Hvordan kan jeg best oppfylle hensikten med mitt liv?DKH 76.6
Et løfte som englene er vitne til. — Gud ønsker at alle som avlegger ekteskapsløftet, skal elske hverandre med en fullkommen kjærlighet. Med hele himmelen som vitne lover de å elske hverandre slik det var Guds opprinnelige hensikt. . . . Hustruen skal ære sin mann, og mannen skal elske og beskytte sin hustru.DKH 77.1
Når de begynner sitt ekteskapelige samliv, burde de overgi seg på nytt til Gud.DKH 77.2
Vær fast som stål når det gjelder ekteskapsløftet. Ingen tanke, intet ord, ingen handling, må få lov å skjemme ditt omdømme. Du skal være kjent som et menneske som frykter Gud og holder hans bud.DKH 77.3