Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Det Kristne hjem

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    BARNETS FØRSTE SKOLE

    Guds opprinnelige utdannelsesplan. — Utdannelsen i Edens hage var bygd opp rundt familien. Adam var “Guds sønn” (Luk. 3, 38), og det var Gud som gav sine barn den første undervisning. Hjemmet var deres første skole.DKH 135.1

    Gud måtte forandre sin plan etter menneskets fall, slik at Kristus kom til å ta plassen hans. Jesus Kristus er bindeleddet mellom Gud og mennesker, han er menneskehetens store lærer. Han har kalt foreldrene til å samarbeide med seg, til å være hans representanter. Familien er skolen, og foreldrene er lærerne.DKH 135.2

    Den utdannelsesform som er sentrert om familien, ble holdt ved like under de store patriarkene. I de skolene som ble opprettet på den tiden, la Gud forholdene best mulig til rette for å utvikle en rettlinjet karakter. De menneskene som lot seg lede av ham, fulgte fremdeles det livsmønster han hadde planlagt fra begynnelsen av.DKH 135.3

    De som hadde vendt seg bort fra Gud, bygde store byer og stimlet sammen i dem. De gledet seg over de storslåtte bygningene og den overdådige rikdommen, men også over tøylesløshet og ondskap. Det er de samme ting som gjør byene i dag til verdens stolthet og forbannelse. Men de menneskene som holdt fast på de prinsipper Gud hadde lært dem, fortsatte å bo på de grønne slettene oppe mellom fjellene. De dyrket jorden og drev med fedrift. Ved et slikt fritt og uavhengig liv med rike muligheter til arbeid, studium og meditasjon, lærte de Gud å kjenne, og kunne undervise sine barn om hans skaperverk og hans vilje med menneskelivet. Det var denne utdannelsesform Gud ønsket gjennomført i Israel.DKH 135.4

    I det daglige liv tjente familien både som skole og kirke, derforeldrene underviste i både verdslige og religiøse emner.DKH 135.5

    Familien som skole. — I sin store visdom har Gud latt familien spille den største rollen i all utdannelse. Det er i hjemmet barnet får sin første øpplæring. Her begynner skolegangen, med foreldrene søm lærere. Her tilegner barnet seg den kunnskap søm skal lede det gjennøm livet — respekt, lydighet, ærbødighet og selvbeherskelse. Det er her grunnlaget blir lagt til godt eller ondt. Hjemmets innflytelse er i de fleste tilfelle stille og gradvis, men ingenting kan på en bedre måte fremme sannhet og rettferdighet. Dersom barnet ikke får den rette oppdragelsen i hjemmet, vil Satan etter hvert overta utdannelsen og utnytte alle midler til å vende sinnet nedover. Av denne grunn er familien den viktigste av alle skoler.DKH 135.6

    Det er i familien barna skal lære å gjøre sine plikter i hjemmet, i samfunnet og i menigheten.DKH 136.1

    Den viktigste utdannelsen. — Det er en sørgelig kjensgjerning, som de fleste er klar over og beklager, at oppdragelsen og utdannelsen i hjemmet er blitt forsømt.DKH 136.2

    Ingen har større oppgaver å utføre enn de som har stiftet sitt eget hjem. Ikke noe arbeid er av større betydning enn det som er betrodd foreldrene.DKH 136.3

    Det er dagens barn og ungdom som bestemmer hvordan fremtiden skal bli, og det er hjemmets innflytelse som bestemmer hvordan de unge skal bli. Det er den mangelfulle oppdragelsen i hjemmet som har mye av skylden for all den sykdom og elendighet og alle de forbrytelser som formørker vår tilværelse. Dersom hjemmet var preget av renhet og sannhet, og dersom de unge ble forberedt til å møte livets forskjellige ansvar, ville verden se helt annerledes ut enn den gjør i dag. DKH 136.4

    Alt annet er av underordnet betydning. — Jesus har eiendomsretten til hvert eneste barn som blir født inn i verden, og han ønsker at de ved ord og eksempel skal bli oppdratt til å elske Gud og holde hans bud. Men de fleste foreldre har forsømt denne gudgitte oppgaven, som burde begynne allerede når barnet viser de første spede tegn til selvstendig tenkning. De har unnlatt å lære barna hvordan Jesus er og å lære dem å elske hans karakter. Foreldrene bør gjøre bevisste anstrengelser for å omgi det åpne og mottagelige barnesinnet med de riktige innflytelser. Alt annet arbeid i hjemmet er av underordnet betydning i forhold til den plikt som Gud har pålagt alle foreldre — å oppdra barna i Herrens frykt. DKH 136.5

    Foreldrene burde aldri la økonomiske bekymringer eller verdens skikker og krav, ta makten over sinnet, slik at barna blir forsømt mens de er små og ikke får den kjærlighet og opplæring de trenger i oppveksten.DKH 137.1

    En av de viktigste grunnene til at det er så mye ondskap i verden i dag, er at foreldrene sløser bort sin tid med det som har mindre betydning, fremfor å bruke sine beste krefter til å lære barna hva som er Guds vilje. Dersom vi kunne trekke forhenget til side, ville vi se at mange går fortapt på grunn av at foreldrene har forsømt å rettlede dem mens de var små og mottagelige. Vil du at dette også skal bli din erfaring? Det finnes ikke noe arbeid som er så viktig at det bør urføres på bekostning av den tiden du trenger til å lære barna å forstå hva det vil si å lyde Gud og stole helt og fullt på ham. . . .DKH 137.2

    Du vil bli rikt belønnet for disse anstrengelsene. Barna vil like å være sammen med deg, og de vil samarbeide med deg i det du ber dem om. Arbeidet i hjemmet vil bli lettere.DKH 137.3

    Guds “hjelpelærere,” i hjemmet. — I likhet med Abraham burde foreldrene på en særskilt måte betrakte seg som sendebud fra Gud. De skal lære barna å gå på hans veier. De må daglig lese i Guds ord for å kunne lære sine barn hva som er hans vilje. “Hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud,” sier profeten Mika. (Mika 6, 8.) For å kunne være lærere må foreldrene også til stadighet være elever. De må daglig ta imot nytt lys fra Gud, og gjennom ord og eksempel gi det videre til barna.DKH 137.4

    Gud har vist meg at foreldrene skal være både forkynnere, leger, sykepleiere og lærere. Med varige bånd skal de knytte barna til seg og til Gud, lære dem å unngå alle vaner som motvirker Guds hensikt med kroppen og ta vare på alle deler av den levende organismen.DKH 137.5

    Moren må føre an i arbeidet med å oppdra barna, fordi hun nesten alltid er sammen med dem, særlig i løpet av de første viktige årene. Selv om det hviler alvorlige og betydningsfulle plikter på faren, er det moren som har de beste forutsetninger for å vinne barnas tillit, og å være deres fortrolige venn og rådgiver. Hun burde sørge for å utvikle ordenssans og finfølelse hos barna og hjelpe dem til å danne riktige vaner. Hun burde lære dem å være virksomme, selvstendige og hjelpsomme, og til å leve og handle som om Gud alltid stod ved deres side og merket seg deres ord og handlinger.DKH 138.1

    Eldre søstre kan øve en sterk innflytelse over yngre medlemmer av familien. Små barn har en forbausende evne til å legge merke til andres oppførsel, og de lærer mer av å følge i de eldres spor enn ved å lytte til regler og forskrifter som stadig blir gjentatt. Det er den eldste datterens kristne plikt å hjelpe moren med å bære hverdagens byrder.DKH 138.2

    Foreldrene burde være mye hjemme. Gjennom deres ord og eksempel skal barna lære å elske og frykte Gud. De skal oppøve barnas intelligens og lære dem å være utadvendte og omsorgsfulle. De skal oppdra dem til å bli flittige, sparsommelige og selvfornektende. Dersom barna blir møtt med kjærlighet og oppmuntring i hjemmet, vil de alltid ha et sikkert tilfluktssted der de er beskyttet mot verdens fristelser. DKH 138.3

    Forberedelse til menighetsskolen. — I hjemmet skal våre barn bli forberedt til å begynne på menighetsskolen. Foreldrene burde alltid ha dette i sine tanker, og vie alle sine krefter til Gud for å kunne gjennomføre sitt høye og hellige oppdrag. Foreldrenes omhyggelige opplæring i hjemmet er den beste forberedelse for all videre skolegang. DKH 138.4

    Guds bud må danne mønster. — Bibelen er full av råd og veiledning til alle, både foreldre og barn. Vi må aldri tape dens mål av syne. Guds forskrifter må være vår rettesnor. Alle foreldre burde granske Guds ord, og i oppriktighet spørre ham som kjenner hjertene: “Hva vil du jeg skal gjøre?”DKH 138.5

    Lær barna å elske sannheten fordi det er sannhet, og fordi de skal bli helliggjort i sannheten. Bare ved å elske sannheten av hele sitt hjerte kan de bli stående i dommen og få rett til å bli medlemmer av den kongelige familie, den himmelske konges sønner og døtre.DKH 139.1

    Forberedelser for de kommende vanskeligheter. — Satan samler sine tropper. Er vi personlig forberedt for den kampen vi snart skal utkjempe? Forbereder vi våre barn for de vanskeligheter de vil møte i fremtiden? Får vi en stadig klarere forståelse av hvordan vår fiende arbeider og hva han vil oppnå? Danner våre barn vaner som er preget av fasthet og sikkerhet, slik at de i alle ting vil følge pliktens vei? Min bønn er at vi må forstå tidenes tegn, og lære å leve helt avhengige av Gud. Han skal være vårt vern og vår tilflukt når vanskelighetene møter oss.DKH 139.2

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents