Det første steget

Jeg så at det er en forrett for enhver kristen å kunne oppleve den dype påvirkningen av Guds And. En herlig, himmelsk fred vil gjennomsyre sinnet, og det vil være kjært for dere å gi dere over til betraktninger om Gud og himmelen. De herlige løftene i hans Ord vil for dere bli som et åndelig festmåltid. Men bli først forvisset om at dere har begynt på den kristnes løpebane. Forviss dere om at dere har tatt de første skrittene på veien til evig liv. Bli ikke bedratt! Jeg er redd for, ja, jeg vet at mange av dere ikke vet hva kristendom er. Dere har følt litt sinnsbevegelse, merket noen sinnsinntrykk, men dere har aldri sett synden i dens heslighet. Dere har aldri følt den hjelpeløse tilstanden dere er i, og med bitter sorg vendt dere bort fra de onde veiene. Dere er aldri avdøde fra verden. Dere elsker fremdeles dens fornøyelser. Dere vil gjerne ta del i samtaler om verdslige ting. Men når Guds sannhet blir brakt frem i samtalen, har dere ingenting å si. Hvorfor er dere så tause? Hvorfor er dere så snakksomme når det gjelder det verdslige, og så tause om det emne som burde oppta dere mest - det emne som burde legge beslag på hele deres sjel? Guds sannhet bor ikke i dere. - Veiledning for menigheten I, side 44,45.UID 112.1