Konferensformenn*

Det har behaget Herren å framstille mange ting for meg vedrørende våre predikanters kall og gjerning, især deres som er blitt utnevnt til formenn i konferenser. Ved valg av menn til disse betrodde stillinger bør det vises stor forsiktighet. Det bør skje under alvorlig bønn om guddommelig opplysning.EVTJ 306.2

De som således blir satt til å føre oppsyn med hjorden, skulle være menn med et godt rykte, menn som gir bevis på at de ikke alene har kjennskap til Skriften, men også har erfaring i tro og tålmodighet, for at de med saktmodighet må kunne belære dem som setter seg imot sannheten. De bør være menn med gjennomført rettskaffenhet, ikke nybegynnere, men forstandige granskere av Guds Ord, i stand til også å undervise andre og hente fram nytt og gammelt fra forrådshuset; de bør være menn som i karakter, i tale og i ferd vil bli til ære for Kristi sak, og som lærer sannheten, lever etter sannheten og vokser opp til aldersmålet for Kristi fylde. Dette betyr at hver evne utvikles og styrkes ved øvelse, for at arbeiderne kan dyktiggjøres til å bære større ansvar etter som virksomheten utvides.EVTJ 306.3

Herren Jesus knyttet Judas og Peter til seg, ikke fordi de hadde en mangelfull karakter, men tross deres mangler. I sin skole ville han gi dem leilighet til å lære saktmodighet og ydmykhet i hjertet, for at de m1itte kunne bli haus medarbeidere. Og dersom de ville benytte disse anledninger og var villige til å lære, villige til å innse sine mangler og til i lyset av et rent eksempel å bli alt det som Kristus ønsket at de skulle være, så ville de bli til stor velsignelse for menigheten.EVTJ 306.4

Slik handler Herren Jesus ennå med menneskene. Noen som har en ufullkommen karakter, knyttes til høytidelige, hellige interesser, og når de blir valt til en særskilt gjerning, bør de ikke mene at dens egen, visdom er tilstrekkelig, og at de ikke trenger veiledning, tilretteV1smng og underV1smng. Brødre, hvis dere har slike tanker, så vil de skille dere fra ham som er kilden til deres styrke, og dere vil stå i fare. Dere vil kanskje bli overlatt til deres egen formodede dyktighet, til å handle som Judas gjorde — forråde deres Herre. . . .EVTJ 306.5