SATAN, EN MEKTIG FIENDE

Det falne mennesket er Satans rettmessige fange. Jesu Kristi misjon var å frigjøre det fra hans makt. Mennesket er av naturen tilbøyelig til å følge Satans forslag. Det kan ikke i seg selv klare å motstå en så fryktelig fiende uten at Kristus, den mektige seierherre, bor i det, leder dets ønsker og gir det styrke. Bare Gud kan sette en grense for Satans krefter. Den onde går på kryss og tvers over jordkloden. Ikke et øyeblikk forsømmer han å være på vakt av frykt for å miste en anledning til å ødelegge sjeler. Det er viktig at Guds folk forstår dette, så de kan unngå snarene hans.UD 41.2

Satan i forkledning.— Satan forbereder sine bedrag mot Guds folk slik at de i hans siste felttog ikke skal forstå at det er ham. I 2 Kor. 11, 14 leser vi: «Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel.» Mens noen bedratte sjeler hevder at han ikke eksisterer, tar han dem til fange og arbeider i stor utstrekning gjennom dem. Satan vet mer enn Guds folk om den makten de kan ha over ham når deres styrke er i Kristus.UD 41.3

Når de ydmykt bønnfaller den mektige seierherren om hjelp, og de stoler fast på ham, kan de svakeste i troen med hell slå Satan og hele hans hær tilbake. Han er for listig til å komme åpenlyst og dristig med sine fristelser, for da ville den kristnes døsige handlekraft bli vekket opp, slik at han ville stole på den sterke og mektige befrieren. Men Satan kommer ubemerket, og i forkledning arbeider han gjennom ulydighetens barn som bekjenner seg til gudfryktighet. Satan vil bruke sin makt til det ytterste for å trette ut, friste og villede Guds folk.UD 42.1

Han som torde møte og friste og håne vår Herre, og som hadde makt til å ta ham i armene sine og føre ham til en tempeltinde og opp på et høyt fjell, vil utøve sin makt på en fantastisk måte overfor den nålevende slekt, som er langt underlegen i visdom sammenlignet med sin Herre, og som er nesten fullstendig uvitende om Satans oppfinnsomhet og styrke.UD 42.2

På en underlig måte vil han påvirke legemet hos dem som av naturen er tilbøyelige til å gjøre som han befaler. Satan ser det som en stor fordel for sin egen sak at han blir sett på som en myte. Det passer ham godt når han ikke blir tatt alvorlig, og når han blir fremstilt ved en eller annen barnslig illustrasjon eller som et eller annet dyr. Han blir vurdert som så underlegen at sinnene er fullstendig uforberedt for de kloke planene hans, og nesten alltid har han hell med seg. Dersom folk forsto hans makt og oppfinnsomhet, ville sinnene være beredt til å motstå ham med hell. . . .UD 42.3

Kampen om hver sjel.— Jeg så at onde engler kjempet om sjeler, og at engler fra Gud kjempet mot dem. Kampen var hard. Onde engler samlet seg omkring dem og fordervet atmosfæren med sin giftige innflytelse og sløvet deres sanser. Hellige engler betraktet engstelig disse sjelene og ventet på å få drive Satans hærskare tilbake. Men de gode englene har ikke lov til å beherske menneskenes sinn med sin egen vilje. Dersom de gir etter for fienden og ikke anstrenger seg for å motstå ham, kan Guds engler ikke gjøre stort annet enn å holde Satans hærskare i sjakk, så de ikke skal ødelegge noen før nytt lys er blitt gitt dem som er i fare, for å få dem til å våkne og søke hjelp fra himmelen. Kristus vil ikke befale hellige engler å frigjøre dem som ikke gjør noe for å hjelpe seg selv.UD 42.4

Dersom Satan ser at han står i fare for å miste en sjel, vil han anstrenge seg til det ytterste for å beholde den ene. Og når et menneske blir klar over at det er i fare, og i sorg og iver ser hen til Jesus for å få styrke, frykter Satan for at han skal miste en fange. Da ber han englene sine om forsterknin-ger for å omringe den stakkars sjelen og danne en mur av mørke omkring ham, slik at lyset fra himmelen ikke kan nå ham. Men dersom den som er i fare, holder ut og i hjelpeløshet og svakhet klynger seg til Kristi blods fortjeneste, lytter Jesus til denne bedende sjel og sender forsterkninger i form av engler overlegne i styrke, for å befri ham.UD 43.1

Satan tåler ikke at noen henvender seg til hans mektige motstander, for han frykter og skjelver for hans [Kristi] styrke og majestet. Ved lyden av en inderlig bønn skjelver hele Satans hærskare. . . . Og når allmektige engler, kledd i himmelens rustning, kommer for å hjelpe den svake og forfulgte sjelen, drar Satan og hans hærskare seg tilbake fordi de vet så godt at slaget er tapt. — Review and Herald, 13. mai 1862.UD 43.2