HELSENS HELLIGHET
Satan kommer som en lysets engel til mennesket med sine fristelser, på samme måte som han kom til Kristus. Han har arbeidet på å føre mennesket inn i en tilstand av fysisk og moralsk svakhet, slik at han kan overvinne det med sine fristelser og i neste omgang triumfere over at mennesket er ødelagt. Og han har hatt hell med seg i å friste mennesket til å gi etter for appetitten, uansett følgene. Han vet godt at det er umulig for mennesket å oppfylle sine plikter overfor Gud og sine medmennesker når det svekker de evnene Gud har gitt det. Hjernen er sentrum for kroppen. Dersom sansene blir lammet ved en eller annen form for umåtehold, vil vi ikke kunne fatte evige ting.UD 201.1
Helsens forhold til karakterutviklingen.— Gud tillater oss ikke å krenke hans lover. Men når mennesket gir etter for Satans fristelser til å hengi seg til umåtehold, bringer det de høyere evner inn under de dyriske lyster og lidenskaper. Når disse får overherredømmet, vil mennesket, som ble skapt bare litt ringere enn englene og er i stand til å utvikle sine evner til det yterste, overgi seg til Satan for å bli styrt av ham. Og han vinner lett innpass hos dem som er appetittens slaver. Gjennom umåtehold ofrer noen halvparten og andre to tredeler av sine fysiske, mentale og moralske krefter, og de blir fiendens leketøy.UD 201.2
De som ønsker å ha sinnet klart for å kunne skjelne Satans bedrag, må få sine fysiske lyster inn under forstandens og samvittighetens kontroll. De kraftige moralske gjerningene som sinnets høyere krefter utfører, er avgjørende for utviklingen av en fullkommen kristen karakter. Og sinnets styrke og svakhet har svært mye å gjøre med hensyn til det vi kan utføre i dette liv og vår endelige frelse. Den uvitenhet som har hersket om Guds lovs forhold til vår fysiske natur, er beklagelig. All mangel på måtehold er en krenkelse av lovene for vårt liv. I en fryktelig utstrekning hersker det uvitenhet. Synd blir gjort tiltrekkende ved at Satan dekker den til med et lysskjær. Han er godt fornøyd når han kan få de kristne til å leve med sine vaner under skikkens tyranni på samme måte som hedningene, og få dem til å la lystene styre dem.UD 201.3
Umåtehold en nedverdigelse.— Dersom forstandige menn og kvinner på en eller annen måte har fått sine moralske krefter sløvet ved umåtehold, står de i mange av sine vaner ikke stort høyere enn hedningene. Hele tiden drar Satan folket bort fra det frelsende lyset og til skikker og vaner som ikke tar hensyn til fysisk, mental eller moralsk helse. Den store fienden vet at dersom lyster og lidenskaper får herredømmet, vil kroppens helse og forstandens styrke bli ofret på tilfredsstillelsens alter, og mennesket blir styrtet i en rask ødeleggelse. Dersom et opplyst forstandig menneske holder tømmene og styrer de dyriske lystene ved å underkaste dem de moralske kreftene, vet Satan så godt at hans makt til å lykkes med sine fristelser er svært små. . . .UD 202.1
En stor del av den kristne verden har ingen rett til å kalle seg kristne. Deres vaner, deres ødselhet og den behandlingen de i alminnelighet gir sitt legeme, er overtredelse av de fysiske lovene og står i motsetning til det bibelske forbildet. Ved sin måte å leve på er de selv årsak til sine fysiske lidelser, til sin mentale og moralske svakhet. — Review and Herald, 8. september 1874.UD 202.2
Selvbeherskelse en plikt.— Legemet må undertvinges. Våre høyere evner og krefter skal herske. Lidenskapene må beherskes av viljen, som selv må være ledet av Gud. Den kongelige makt fornuften, helliget ved Guds nåde, bør være det rådende i vårt liv. Guds krav må innprentes i samvittig-heten. Både menn og kvinner må våkne opp så de forstår sin plikt med hensyn til selvbeherskelse. De må innse nødvendig-heten av renhet og av å være befriet for enhver fordervelig lyst og besmittende vane. De må forstå betydningen av den sannhet at alle deres sjelelige og legemlige evner og krefter er en Guds gave som skal bevares i den best mulige stand til å brukes i hans tjeneste. — I den store læges fodspor, side 132,133.UD 202.3