I oversjøiske land

Kristi menighet ble organisert i misjonsøyemed. Kristelig misjonsgjerning skaffer menigheten en sikker grunnvoll, en grunnvoll som har dette segl: “Herre kjenner sine.” 2 Tim. 2, 19. Ved den inspireres dens medlemmer til nidkjærhet i selvfornektelse og til å gjøre oppofrende anstrengelser for å sende sannheten til oversjøiske land. Den har en heldig innflytelse på de vantroende; for når arbeiderne virker under guddommelig overoppsyn, ledes verdslige mennesker til å se storheten i de hjelpemidler som Gud har tilveiebrakt for dem som tjener ham. Det er blitt pålagt oss som en høyhellig forpliktelse at vi i kristelig misjonsvirksomhet skal gi et lysende eksempel på Guds rikes prinsipper. Som et organisert samfunn skal menigheten arbeide virksomt for å spre innflytelsen av Kristi kors viden om.ET 344.1

Gud kaller på menn som er villige til å forlate alt for å bli hans misjonærer. Og kallet vil bli besvart. I enhver tidsalder siden Kristi første komme har den evangeliske misjonsbefaling drevet menn og kvinner til å dra ut til jordens ender for å bringe gledesbudskapet om frelse ut til dem som satt i mørke. Grepet av Kristi kjærlighet og av de fortaptes nød har menn forlatt hjemmets hygge og venners selskap, forlatt endog hustru og barn for å reise til fremmede land, til avgudsdyrkere og ville mennesker, for å kunngjøre nådens budskap. Mange har mistet livet under dette forsøk, men andre er blitt oppreist til å føre gjerningen videre. Således har Kristi sak gått fremad skritt for skritt, og sæden, som ble sådd med sorg, har båret en rik høst. Kunnskapen om Gud er blitt utbredt og korsets banner heist i hedenske land.ET 344.2

Det er ikke noe som er mer dyrebart i Guds øyne enn hans tjenere, som går ut til jordens øde steder for å så sannhetens sæd, idet de ser fremad til innhøstingen. Ingen annen enn Kristus kan måle bekymringen hos hans tjenere når de søker etter de fortapte. Han meddeler dem sin Ånd, og ved deres bestrebelser ledes sjeler til å vende om fra synd til rettferdighet.ET 344.3

For én synders omvendelse skulle predikanten anstrenge sine hjelpemidler til det ytterste. Sjelen som Gud har skapt, og som Kristus har gjenløst, har stor verdi på grunn av de muligheter den besitter, de åndelige fortrin som er blitt tilstått den, de evner som den kan ha om den levendegjøres ved Guds Ord, og den udødelighet som dan kan oppnå gjennom det håp som evangeliet framholder. Og dersom Kristus forlot de ni og nitti forat han kunne oppsøke og frelse det ene tapte får, kan så vi forsvare å gjøre mindre? Hvis vi unnlater å virke som Kristus virket, og å oppofre som han oppofret, er vi da ikke forredere i et hellig tillitsverv?ET 344.4

Jeg er dypt grepet over trangen i fremmede land slik som den er blitt framstilt for meg. I alle deler av verden er Guds engler i ferd med å lukke opp dører som for en kort tid siden var stengt for sannhetens budskap. Fra India, fra Afrika, fra China og fra mange andre steder høres ropet: “Kom over og hjelp oss!”ET 345.1

Å vise en gavmild, selvfomektende ånd til støtte for utenlandsmisjonen er et sikkert middel til fremme av misjonsgjerningen i hjemlandet, idet virksomhetens trivsel hjemme, under Guds velsignelse, for en stor del avhenger av den tilbakevirkende innflytelse av den evangeliske gjerning som utføres i fjerne land. Det er ved å arbeide for å tilfredsstille andres trang at vi bringer våre egne sjeler i berøring med ham som er kilden til all kraft. Herren har lagt merke til enhver side av misjonsiver som hans folk har vist til fordel for fremmede land. Det er hans hensikt at det i hvert hjem, i hver menighet og ved alle midtpunkter for virksomheten skal vises gavmildhet i ytelsen av hjelp til fremmede land, hvor arbeiderne har store vanskeligheter å kjempe med for å bringe lyset til dem som sitter i mørke.ET 345.2

Det som man gir for å begynne virksomhet på det ene stedet, vil føre til styrkelse av virksomheten på andre plasser. Når arbeiderne befries for økonomisk besvær, kan deres bestrebelser økes; og etter hvert som flere ledes til sannheten og menigheter blir stiftet, vil økonomien styrkes. Etter hvert som disse menigheter vokser og blir sterkere, vil de være i stand til ikke bare å utføre virksomhet innenfor sine egne grenser, men vil også kunne sende hjelp til andre virkefelter.ET 345.3