Liv og bekjennelse
Mange som bekjenner seg til gudsfrykt, har en ufullkommen og ensidig karakter. Disse viser at de som lærlinger i Kristi skole har lært sine lekser meget ufullkomment. Noen som har lært å etterligne Kristus i saktmodighet, viser ikke hans flid med hensyn til å gjøre vel. Andre er virksomme og nidkjære, men de vil gjerne skryte; de har aldri lært ydmykhet. Andre igjen lar Kristus være utenfor i deres arbeid. De kan være behagelige i sin opptreden, og de kan vise medfølelse for sine medmennesker, men deres hjerter dveler ikke ved Frelseren, og de har ikke lært himmelens språk. De ber ikke som Kristus ba, og de vurderer ikke sjeler slik som han gjorde; de har ikke lært å tåle gjenvordigheter i sine anstrengelser for å frelse sjeler. Noen kjenner lite til nådens forvandlende kraft, og de blir egoistiske, kritiske og barske. Andre er ettergivende og bøyer seg snart til en side og snart til en annen for å behage sine medmennesker.ET 104.2
Med hvor megen nidkjærhet sannheten enn framholdes, så vil de ord som tales, ingenting hjelpe dersom vedkommendes daglige liv ikke bærer vitnesbyrd om dens helliggjørende kraft. En inkonsekvent handlemåte forherder arbeiderens hjerte og innsnevrer hans sinn og legger anstøt i veien for dem som han virker for.ET 104.3