Predikantens hustru

I tidligere tider gjennomgikk predikanters hustruer savn og forfølgelse. Når deres menn led fengselsstraff og under-tiden døden, led disse edle, selvoppofrende kvinner med dem, og de vil få den samme lønn som mannen oppnår. Fru Boardman og fruene Judson led for sannheten — led med sine menn. De oppofret hjem og venner i ordets fulle betydning for å hjelpe sine menn i arbeidet med å opplyse dem som satt i mørke, og for å åpenbare de skjulte ting i Guds Ord for dem. Deres liv var i stadig fare. Å frelse sjeler var deres store mål, og for dette kunne de lide med glede. . . .ET 148.1

Når en predikants hustru ledsager sin mann på hans reiser, bør hun ikke følge med bare for sin egen fornøyelse, for å avlegge besøk og for å bli oppvartet, men for å arbeide sammen med ham. Hun bør ha felles interesse med ham i å gjøre godt. Hun bør være villig til å følge med sin mann, dersom forholdene i hjemmet ikke er til hinder for det, og hun bør hjelpe ham i hans bestrebelser for å frelse sjeler. Med saktmodighet og ydmykhet, men også med en edel selvtillit bør hun øve en ledende innflytelse på dem som er omkring henne, og hun bør utføre sin del og bære sitt kors og sin byrde i møtet, ved familiealteret og under samtale rundt arnen. Folk venter dette, og de har rett til å vente det. Hvis ikke disse forventninger oppfylles, er mannens innflytelse mer enn halvt ødelagt.ET 148.2

En predikants hustru kan gjøre meget dersom hun vil. Hvis hun er i besittelse av selvoppofrelsens ånd og har kjærlig-het til sjeler, kan hun sammen med ham gjøre nesten like meget godt. En kvinnelig arbeider i sannhetens sak kan for-stå og påvirke noen, særlig blant de unge søstrer, som predikanten ikke kan hjelpe.ET 148.3

På predikantens hustru hviler det et ansvar som hun ikke bør og ikke kan legge lettsindig til side. Det talent Gud har lånt henne, vil han kreve igjen med renter. Hun bør arbeide ivrig, trofast og samdrektig sammen med sin mann for å frelse sjeler. Hun bør aldri være påtrengende med sine ønsker og lengsler eller gi uttrykk for mangel på interesse for sin manns arbeid eller dvele ved følelser av hjemve eller utilfredshet. Alle disse naturlige følelser må overvinnes. Hun bør ha en livsoppgave som urokkelig gjennomføres. Hva gjør det vel om dette kommer i strid med følelser og lyst og med hva som av naturen faller i ens smak! Disse hensyn bør villig °S gjerne oppofres forat man kan gjøre godt og frelse sjeler.ET 148.4

Predikanters hustruer bør leve et gudhengivent liv, et liv i bønn. Men noen ville synes om en kristendom som er fri for kors, og som ikke krever noen selvfornektelse og anstrengelse fra deres side. I stedet for tappert å stå på egne ben, bære sitt personlige ansvar og stole på at Gud vil gi dem styrke, har de en stor del av tiden vært avhengige av andre og fått sitt åndelige liv fra dem. Dersom de bare tillitsfullt og i barnlig fortrøstning ville stole på Gud, feste sin hu ved Jesus og hente sitt liv fra Kristus, det levende vintre, hvor meget godt ville de ikke kunne utrette, hvilken hjelp ville de ikke kunne være for andre, hvilken støtte kunne de ikke være for sine menn, og hvilken lønn ville de ikke kunne oppnå til sist! “Vel, du gode og tro tjener!” ville lyde som den herligste musikk i deres ører. Ordene: “Gå inn til din herres glede!” ville betale dem tusenfold for all den lidelse og alle de prøver som de måtte tåle for å kunne frelse dyrebare sjeler. — Testimonies, I, side 451-453.ET 149.1

* * * * *

Dersom gifte menn går ut i virksomheten og etterlater sine hustruer hjemme for å ta seg av barna, utfører hustruen og moren et fullt så stort og viktig arbeid som mannen og faren. Mens den ene er ute på misjonsfeltet, er den andre en hjemmets misjonær, hvis bekymringer og sorger og byrder ofte langt overstiger mannens og farens. Moren har en høytidelig og betydningsfull gjerning — å tildanne barnas sinn og karakter, opplære dem til å gjøre nytte her i tiden og berede dem for det tilkommende udødelige liv.ET 149.2

Mannen som virker ute på det åpne misjonsfelt, blir kanskje æret av mennesker, mens hun som strever hjemme, muligens ikke får noen anerkjennelse for sin gjerning; men dersom hun arbeider med sin families beste interesser for øye og søker å danne barnas karakter etter det guddommelige mønster, vil den regnskapsførende engel skrive hennes navn som en av de største misjonærer i verden.ET 149.3

* * * * *

Predikantens hustru kan være en stor hjelp for sin mann ved å søke å lette hans byrde, dersom hun bevarer sin egen sjel i Guds kjærlighet. Hun kan lære sine barn Guds Ord. Hun kan styre sitt eget hus på en økonomisk og forsiktig måte. Sammen med sin mann kan hun oppdra barna til sparsommelighet i deres vaner og lære dem å begrense sine fordringer.ET 149.4