Høysinnet i tanke og handling

Vi har et stort arbeid å utføre med å høyne menneskene og vinne dem for Kristus, lede dem til å velge og alvorlig søke å bli delaktige i guddommelig natur, idet de unnflyr fordervelsen i verden, som kommer av begjær. Hver tanke, hvert ord og hver handling hos arbeiderne må være av en opphøyet natur som svarer til den hellige sannhet de fremholder.VM2 190.2

Det hender at menn og kvinner må være mer eller mindre sammen på våre misjonsmarker. De steder der dette er tilfelle, kan de ikke være forsiktige nok. Gifte menn bør være tilbakeholdne og forsiktige, så at ikke noen med rette må kunne si noe ondt om dem. Vi lever i en tid da ugudelighet tar overhånd, og et ubehersket ord eller en upassende handling kan i høy grad skade den som viser en slik svakhet. Arbeiderne må ikke la tilbakeholdenhetens skranke falle. La ikke et eneste tilfelle inntreffe som fienden kan gjøre bruk av. Dersom de begynner å vise hengivenhet for hverandre og viser sine favoritter særlig oppmerksomhet og bruker smigrende ord, vil Gud trekke sin Ånd tilbake.VM2 190.3

Dersom gifte menn går ut i arbeidet og overlater til sine hustruer å ta seg av barna i hjemmet, utfører hustruen og moren et like stort og betydningsfullt arbeid som mannen og faren. Mens den ene er ute på misjonsmarken, er den andre en hjemmets misjonær. Hennes bekymringer og engstelser og byrder overstiger ofte i høy grad mannens og farens. Hun har en høytidelig og viktig oppgave — å danne barnas sinn og prege deres karakter, å oppdra dem til å gjøre nytte her nede og berede dem for det fremtidige, udødelige liv. Kan hende mannen ute på misjonsmarken blir æret av mennesker, mens hun som sliter hjemme, kanskje ikke får noen jordisk takk for sitt arbeid. Men dersom hun arbeider for familiens beste og søker å danne sine barns karakter etter det guddommelige mønster, blir hun av den skrivende engel nedtegnet som en av de største misjonærer i verden. Gud ser ikke tingene på samme måte som de ser ut i menneskets begrensede syn.VM2 191.1

Hvor forsiktig bør ikke mannen og faren være med å holde sitt ekteskapsløfte med troskap! Hvor nøye bør han ikke våke over sin karakter, slik at han ikke hos unge piker eller endog hos gifte kvinner vekker tanker som ikke er i samsvar med den høye, hellige rettesnor — Guds bud! Kristus viser at disse bud er overmåte vidtrekkende og endog gjelder hjertets tanker, råd og forsetter. Her er det mange forser seg. Det deres hjerter higer og trakter etter, er ikke av den rene hellige art som Gud krever. Og hvor høy deres stilling enn er, og hvilke talenter de enn måtte eie, så ser Gud likevel misgjerning hos dem og regner dem som langt mer skyldige og hjemfalne til hans vrede enn slike som har færre talenter, mindre lys og mindre innflytelse.VM2 191.2