Unngå ros og smiger

Det gjør meg vondt når jeg ser menn bli rost, smigret og kjælt for. Gud har åpenbart den kjensgjerning for meg at noen som er gjenstand for slik oppmerksomhet, er uverdige til å ta hans navn på sine leper. Og likevel blir de hevet til skyene av skrøpelige mennesker som bare kan dømme etter det ytre. Mine brødre, gjør aldri noe vesen av arme, feilende, villfarne menn, så dere smigrer dem, hverken unge eller gamle, gifte eller ugifte. Dere kjenner ikke deres svakheter, og dere vet ikke om ikke nettopp disse oppmerksomheter og denne overstrømmende ros kanskje kan vise seg å bli deres ruin. Jeg er forskrekket over den kortsynthet og den mangel på klokskap mange åpenbarer i denne retning.VM2 191.3

Menn som utfører Herrens oppgave og som har Kristus boende i sine hjerter, vil ikke la moralens fane bli senket, men vil alltid søke å løfte den høyt. De vil ikke synes om å bli smigret av kvinner eller å bli kjælt for av dem. La mennene, både ugifte og gifte, si: “La meg være i fred! Jeg vil aldri gi den minste anledning til at mitt gode navn blir spottet. Mitt gode navn er en kapital av langt større verdi for meg enn gull eller sølv. La meg få beholde det rent og uplettet. Dersom mennesker angriper dette navnet, skal det ikke være fordi jeg har gitt dem anledning til det, men heller av samme grunn som gjorde at de talte ondt om Kristus — fordi de hatet hans rene og hellige karakter. For den var en stadig irettesettelse til dem.”VM2 191.4

Jeg skulle ønske at jeg kunne gi enhver arbeider i Guds sak et inntrykk av den store trang til uavbrutt, alvorlig bønn. De kan ikke til stadighet ligge på sine kne, men de kan holde hjertet løftet opp til Gud. Det var på denne måten Enok vandret med Gud. Vær forsiktig så at selvgodhet ikke trenger inn, slik at du slipper Jesus og arbeider i din egen styrke istedenfor i Mesterens ånd og styrke. Kast ikke vekk gylne øyeblikk med innholdsløs samtale. Ros ikke deg selv når du kommer hjem etter å ha utført misjonsarbeid, men opphøy Jesus. Opphøy Golgatas kors.VM2 192.1

Tillat ingen å rose eller smigre deg eller å holde hånden din fast som om de nødig ville slippe den. Vær redd for enhver slik opptreden. Når unge eller endog gifte mennesker viser tilbøyelighet til å åpenbare sine familiehemmeligheter for deg, så ta deg i vare. Når de gir uttrykk for ønsket om medfølelse, bør du vite at det er på tide å vise stor forsiktighet. De som er gjennomtrengt av Kristi Ånd og som vandrer med Gud, vil ikke nære en vanhellig higen etter medfølelse. De har følge med En som tilfredsstiller enhver lengsel i sinn og hjerte. Gifte menn som tar imot kvinners oppmerksomhet, ros og favorisering, kan være forsikret om at den slags menneskers kjærlighet og sympati ikke er verd å eie.VM2 192.2