Oppelske omgjengelighet med et formål for øye

På ny vil jeg minne dere om nødvendigheten av renhet i hver tanke, i hvert ord, i hver handling. Vi har et personlig ansvar overfor Gud, et personlig arbeid som ingen kan utføre for oss, nemlig å gjøre verden bedre ved formaning, ved personlig bestrebelse og ved vårt eksempel. Selv om vi må utvikle omgjengelighet, bør det ikke skje bare til fornøyelse, men med en hensikt for øye. Det er sjeler som må frelses. Kom dem nær ved personlig bestrebelse. Åpne deres dører for unge menn som er utsatt for fristelse. Det onde lokker dem fra alle kanter. Søk å vekke deres interesse. Er de fulle av feil, så søk å råde bot på disse mangler. Hold dere ikke på avstand fra dem, men kom nær til dem. La dem komme inn i deres hjem og innby dem til deres familiealter. Det er tusener som trenger til at det blir gjort et arbeid for dem. Hvert tre i Satans hage er fullt av fristende, giftig frukt, og det blir uttalt ve over enhver som plukker og spiser. La oss huske på Guds krav til oss om å gjøre himmelstien klar og lys og tiltrekkende, slik at vi kan lede sjeler vekk fra Satans ødeleggende fortryllelser.VM2 195.2

Gud har gitt oss fornuft forat vi skal bruke den til et edelt formål. Vi er her på prøve for det kommende liv. Tiden er altfor alvorlig til at noen av oss skulle være likegyldige eller gjøre noe på det uvisse. Vår omgang med hverandre bør være preget av nøkternhet og et himmelsk sinn. Vår samtale burde gjelde himmelske ting. “Da talte de med hverandre de som frykter Herren, og Herren lyttet til og hørte det, og det ble for hans åsyn skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og tenker på hans navn. Og på den dag som jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud, skal de være min eiendom, og jeg vil spare dem, liksom en mann sparer sin sønn som tjener ham.” Mal. 3, 16. 17.VM2 195.3

Hva er vel mer verdig til å oppta sinnet enn gjenløsningens plan? Den er et emne som er uuttømmelig. Jesu kjærlighet, den frelse som ved hans uendelige kjærlighet blir tilbudt det falne menneske, hjertets hellighet, den dyrebare, frelsende sannhet for disse siste dager, Kristi nåde — dette er emner som kan opplive sjelen og få de rene av hjertet til å føle den glede som disiplene følte da Jesus kom og gikk sammen med dem mens de var på vei til Emmaus. Den som har sin hu vendt mot Kristus, finner behag i denne hellige omgang og samler guddommelig styrke ved slikt samvær. Men den som ikke har noen smak for den slags samtale, og som synes best om sentimentalt tøys, har vandret bort fra Gud og holder på å bli som en død overfor hellig og edel higen. Slike betrakter det sanselige, det jordiske for å være himmelsk. Når samtalen er preget av det intetsigende og smaker av en utilfreds higen etter menneskelig sympati og påskjønnelse, har den sitt utspring i en elskovssyk sentimentalisme, og hverken ungdommen eller de gråhårede menn kan være trygge. Når Guds sannhet er et iboende prin-sipp i hjertet, blir den som et levende kildevell. Det kan bli gjort forsøk på å hindre strømmen, men den vil trenge seg fram på et annet sted. Den er der og kan ikke holdes tilbake. Sannheten i hjertet er et livsens kildespring. Den vederkveger den trette og undertvinger dårlige tanker og ytringer.VM2 196.1

Foregår det ikke nok omkring oss til å vise oss de farer som omgir vår sti? Overalt kan man se menneskevrak, forsømte familiealtre og splittede familier. Prinsipper blir på en merkverdig måte satt til side, og moralens idealer blir senket. De synder som førte til at Guds straffedommer ble utgytt over jorden ved syndfloden og ved Sodomas ødeleggelse ved ild, tiltar hurtig. Vi nærmer oss avslutningen. Gud har lenge båret over med menneskenes fordervelse, men deres straff er ikke mindre sikker av den grunn. La dem som bekjenner seg til å være verdens lys, holde seg fra all urettferdighet. Vi ser den selvsamme ånd gjøre seg gjeldende mot sannheten nå som man så på Kristi tid. Av mangel på bibelske beviser vil de som gjør Guds lov til intet, dikte opp usannheter for å sverte og tilsmusse arbeiderne. Slik gjorde de med verdens gjenløser. Slik kommer de til å gjøre med dem som følger ham. Rykter som ikke har det ringeste grunnlag, vil bli påstått å være sannhet.VM2 196.2