Uegennyttig arbeid for andre

La dem som har vært forsømmelige i dette arbeid, betrakte sin plikt i lyset av det store bud: “Du skal elske din neste som deg selv. ” Matt. 19, 19. Denne plikt hviler på alle. Det er et krav til alle at de skal arbeide for å minske lidelsene hos sine medskapninger og forøke deres velsignelser. Dersom vi er sterke til å stå fristelsen imot, har vi sa meget større forpliktelse til å hjelpe de svake og ettergivende. Har vi kunnskap, bør vi undervise de uvitende. Dersom Gud har velsignet oss med denne verdens gods, er det vår plikt å hjelpe de fattige. Vi må arbeide for andres beste. La alle innenfor kretsen av vår innflytelse få del i ethvert fortrinn som vi måtte eie. Ingen bør være tilfreds med å nyte livets brød uten å dele det med sine omgivelser.VM2 201.3

Bare de som i troskap mot sin Mester søker å frelse det fortapte, lever for Kristus og ærer hans navn. Sann gudsfrykt vil i sannhet åpenbare den korsfestede Frelsers dype lengsel og alvorlige arbeid for å frelse dem som han døde for. Dersom våre hjerter blir gjort bløte og undertvunget av Kristi nåde og oppildnet ved at vi lærer å forstå Guds godhet og kjærlighet, vil det strømme ut fra oss en naturlig strøm av kjærlighet, sympati og ømhet. Sannheten åpenbart ved eksempel i livet vil på samme måte som den skjulte surdeigen øve sin kraft over alle den kommer i berøring med.VM2 201.4

Gud har ordnet det slik at menneskene må følge hans eksempel og arbeide slik som han arbeidet dersom de skal kunne vokse i nåde og i Kristi erkjennelse. Det vil ofte koste oss kamp å beherske våre egne følelser og å la være å tale på en måte som vil ta motet fra dem som kjemper med fristelse. Et liv i daglig bønn og lovprisning, et liv som vil kaste lys på andres sti, kan ikke holdes ved like uten alvorlig anstrengelse. Men en slik anstrengelse vil bære dyrebar frukt fordi den bringer velsignelse ikke bare til dem som tar imot, men også til dem som gir.VM2 202.1

Uegennyttens ånd i arbeidet for andre gir karakteren dybde, fasthet og kristelig skjønnhet, og bringer dem som eier disse dyder, fred og lykke. Han sikter etter høyere mål. Det blir ingen plass for dovenskap eller selviskhet. De som øver de kristelige dyder, kommer til å vokse. De får åndelig kraft og styrke og blir sterke til å arbeide for Gud. De får en klar åndelig oppfatning, en fast, voksende tro og en virksom kraft i bønn. De som våker over sjeler og helt og udelt hengir seg til å frelse de villfarne, arbeider i sannhet på sin egen frelse.VM2 202.2

Men hvor er ikke dette arbeid blitt forsømt! Dersom tanker og sinn var helt overgitt til Gud, tror dere da at sjeler som er i villfarelse og blir fristet av Satan, ville bli overlatt til seg selv på en så likegyldig og ufølsom måte som tilfellet har vært? Ville det ikke i Kristi kjærlighet og enfoldighet bli gjort større anstrengelser for å frelse disse villfarne? Alle som i sannhet har helliget seg til Gud, vil med den største nidkjærhet være opptatt med den oppgaven som han har gjort mest for og som han har brakt et usigelig offer for — arbeidet for sjelers frelse. Dette er den særskilte oppgaven som vi bør støtte og omfatte med kjærlighet og som vi aldri må tillate å bli svekket.VM2 202.3