Vitnesbyrdene brukt på en feilaktig måte

Noen som tror på Vitnesbyrdene, har gjort feil ved å tvinge dem inn på andre på en upassende måte. I første bind, nr. 8, er det et vitnesbyrd angående dette punkt: “Det var noen i . . . som var Guds barn, men som likevel tvilte på synene. Andre gjorde ingen motstand, men våget likevel ikke å ta et bestemt standpunkt med hensyn til dem. Noen var i tvil, noe de hadde tilstrekkelig grunn til å være. De falske syner og svermeriske øvelser samt de ulykkelige fruktene som fulgte med, hadde sin virkning på saken i . . . , slik at folk ble redd for alt som het syner. Alt dette burde man ha tatt med i betraktning og gått fram med visdom. De som aldri har sett den som har syner og som ikke har hatt noe personlig kjennskap til innflytelsen av synene, bør ikke klandres eller bli underkastet forhør. Slike bør ikke bli berøvet de fordeler og privilegier som menigheten har, dersom da deres kristelige liv for øvrig er som det bør være. ... Det ble vist meg at det var noen som kunne ta imot de offentlige synene fordi de bedømte treet etter dets frukter. Andre ligner den tvilende Tomas. De kan ikke tro på vitnesbyrdene som er kommet ut, heller ikke vil de la seg overbevise gjennom andres vitnesbyrd, men de må selv se og ha beviset. Slike må ikke settes til side. Det bør vises dem langvarig tålmodighet og broderlig kjærlighet, inntil de finner sitt standpunkt og blir grunnfestet enten for eller imot. Dersom de kjemper imot synene som de ikke har kjennskap til, og dersom de går så langt i sin motstand at de motarbeider det som de ikke har hatt noen erfaring i, . . . bør menigheten vite at de er på feil vei.” ^{*“Testimonies”, I, side 328 (1862).}VM2 229.3

Noen av våre brødre hadde hatt lang erfaring i sannheten og hadde i årevis hatt kjennskap til meg og min gjerning. De hadde beviser for at Vitnesbyrdene var sannferdige og hadde fremholdt sin tro på dem. De hadde følt Guds Ånds mektige tilskyndelse til å vitne om sannheten i dem. Når slike ble tilrettevist gjennom Vitnesbyrdene og likevel satte seg opp imot dem og i det skjulte arbeidet for å svekke deres innflytelse, ble det vist meg at man bør opptre bestemt overfor dem, for de vil kunne bringe i fare dem som mangler erfaring.VM2 230.1

Det aller første nummer av Vitnesbyrdene som kom ut, advarer mot uforstandig å bruke det lys som Guds folk således har fått. Jeg uttalte at noen hadde fulgt en uklok fremgangsmåte. Når de hadde holdt fram sine anskuelser for ikketroende og var blitt spurt om beviser, hadde de lest fra mine skrifter istedenfor å ty til Bibelens bevis. Det ble åpenbart for meg at en slik fremgangsmåte var inkonsekvent og ville vekke fordom mot sannheten hos ikketroende. Vitnesbyrdene kan ikke ha noen vekt hos dem som ikke har noe kjennskap til deres ånd. Man bør ikke henvise til dem i slike tilfelle.VM2 230.2

Andre advarsler angående bruken av Vitnesbyrdene er fra tid til annen kommet fram som følger:VM2 230.3

“Noen av predikantene står langt tilbake. De bekjenner seg til å tro det vitnesbyrd som er båret fram, og noen gjør skade ved å gjøre dem til en jernhard regel for slike som ikke har noen erfaring angående dem, men selv etterlever de dem ikke. De har gjentatte ganger tatt imot vitnesbyrd som de helt og fullt har satt seg ut over. Slike handler ikke konsekvent.” ^{**“Testimonies ”,I, side 369 (1863).}VM2 230.4

“Jeg så at mange har benyttet seg av det som Gud har påvist angående andres synder og feil. De har lagt en ytterliggående mening i det som er blitt påvist i syner, og deretter fremholdt det med en slik styrke at det har ført til svekkelse av manges tro på hva Gud har åpenbart, og også gjort sitt til å gjøre menigheten motløs og forsagt.” ^{***“Testimonies”, I, side 166 (1857).}VM2 230.5

Fienden vil gripe til ethvert middel han kan gjøre bruk av for å ødelegge sjeler. Det er kommet fram vitnesbyrd til gunst for personer som innehar viktige stillinger. De begynner godt med å løfte byrdene og utføre sin del av arbeidet i forbindelse med Guds verk. Men Satan etterstreber dem med sine fristelser, og til sist blir de overvunnet. Når andre ser deres uriktige levesett, skyter Satan den tanken inn i deres sinn at det må være en feil i vitnesbyrdene til disse menn, for ellers kunne de ikke ha vist seg uverdige til å få del i Guds verk.VM2 231.1

På den måten oppstår det tvil angående det lys Gud har gitt. Det som under visse forhold kan sies om menn, kan ikke sies om dem under andre forhold. Menneskene er så svake hva moralsk styrke angår, så uhyre egoistiske, så selvgode og blir så lett oppblåst av forfengelige tanker at Gud ikke kan arbeide sammen med dem. De får lov til å gå fram som blinde mennesker og til å legge så stor svakhet og dårskap for dagen at mange blir forbauset over at slike menn noen gang er blitt antatt og anerkjent som verdige til å ha noen forbindelse med Guds verk. Det var nettopp dette Satan hadde til hensikt. Det var hans plan da han først særskilt fristet dem til å føre skam over Guds sak og til å kaste en skygge på Vitnesbyrdene. Hvis de var blitt på steder der deres innflytelse på Guds sak ikke ville ha gjort seg særlig bemerket, ville Satan ikke ha gjort seg særlige anstrengelser og vist en slik heftighet. Han kunne ikke ha oppnådd sin hensikt ved å bruke dem som sine redskaper til å utføre en spesiell oppgave.” ^{*“Testimonies”, III, side 469, 470 (1875).}VM2 231.2