Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Veiledning For Menigheten, 2. bd.

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Ektheten og majesteten i den guddommelige åpenbaring

    Apostelen Peter sier at det finnes ting i Skriften “som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt”. 2 Pet. 3, 16. Tvilere har fremholdt disse vanskelige ting i Skriften som et bevis mot Bibelen. Men disse tingene er langt fra noe bevis mot Bibelen, men tvert imot et kraftig vitnesbyrd om dens guddommelige inspirasjon. Dersom den ikke inneholder noe mer om Gud enn det vi lett kan fatte, og dersom menneskesinnet kunne begripe hans storhet og majestet, ville Bibelen ikke være det urokkelige vitnesbyrd om guddommelig autoritet. Selve hemmeligheten og storheten ved de emner som blir fremholdt, bør gi oss tro på at den er Guds Ord.VM2 246.3

    Bibelen utfolder sannheten på en så enkel måte og så fullkomment avpasset etter trangen og lengslene i menneskehjertet at det har forbauset og forundret de høyest kultiverte ånder, mens den gjør det mulig for de fattige og umyndige å se frelsens vei. Og likevel griper disse sannheter som er så enfoldig satt fram, inn i emner som er så opphøyde og vidtrekkende og som ligger så uendelig langt utenfor menneskelig fatteevne at vi bare kan godkjenne dem fordi Gud har kunngjort dem. Slik er gjenløsningens plan blitt lagt åpen for oss så at enhver må kunne se de skrittene han må ta i omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus for å bli frelst på den måten Gud har bestemt. Men under disse sannhetene som er så lette å forstå, ligger det hemmeligheter som hans herlighet skjuler seg i — hemmeligheter som overvelder tanken i dens gransking, men som likevel inspirerer den oppriktige sannhetssøkende med ærefrykt og tro. Jo mer han gransker Bibelen, desto dypere blir hans overbevisning om at den er den levende Guds Ord, og menneskefornuften bøyer seg for den guddommelige åpenbarings velde.VM2 246.4

    De som er villige til på denne måten å godkjenne det levende ord på grunnlag av Guds autoritet, blir velsignet med det klareste lys. Dersom vi blir bedt om å tyde visse uttalelser, kan vi bare svare: “Det blir fremholdt på denne måten i Skriften. ” De er nødt til å innrømme at de ikke kan forklare guddomskraftens virksomhet eller ytringene i den guddommelige visdom. Når vi ser oss tvungne til å måtte anta visse ting utelukkende ved tro, er dette i overensstemmelse med Herrens hensikt. Å erkjenne dette er bare å innrømme at den menneskelige ånd ikke kan begripe det uendelige, og at mennesket med sin begrensede menneskelige kunnskap ikke kan forstå den Allmektiges motiver.VM2 247.1

    Fordi tvileren og den vantro ikke kan utgrunde alle hemmeligheter i Guds Ord, forkaster de det. Heller ikke alle som bekjenner seg til å tro på Bibelen, er sikret mot fristelse på dette punkt. Apostelen sier: “Se til, brødre, at det ikke i noen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.” Heb. 3, 12. De som har lært sitt sinn opp til å kritisere og tvile og mistenke, fordi de ikke kan trenge inn i Guds hensikter, kommer til å falle og bli et eksempel på vantro. Det er riktig å granske Bibelens lære grundig og å undersøke “Guds dypheter” så langt som disse blir åpenbart i Skriften. Mens “det skjulte hører Herren vår Gud til”, står det at “det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid”. 5 Mos. 29, 29.VM2 247.2

    Men Satan har gjort det til en oppgave å svekke evnen til å granske. Det blander seg en viss stolthet med betraktningen av bibelske sannheter, slik at menneskene føler det som et nederlag og blir utålmodige dersom de ikke kan forklare enhver del av Skriften til sin egen tilfredshet. Det er for ydmykende for dem å innrømme at de ikke forstår det inspirerte ord. De er uvillige til å vente tålmodig til det måtte behage Gud å åpenbare sannheten for dem. De mener at deres egen menneskelige visdom uten noen som helst hjelp er nok til å gjøre det mulig for dem å fatte Skriften. Og når dette ikke lykkes, fornekter de faktisk dens autoritet.VM2 247.3

    Det er sant at mange teorier og lærdommer som i alminnelighet blir antatt å være Bibelens lære, ikke har noe grunnlag i Skriften, og i virkeligheten er i strid med hele ånden i det inspirerte ord. Dette har for mange vært en årsak til tvil og forlegenhet. Feilen ligger imidlertid ikke i Guds Ord, men i den forvrengning av Ordet som menneskene har foretatt. De vanskelighetene som finnes i Bibelen, kaster ingen skygge på Guds visdom. De vil ikke føre til at noen går fortapt dersom de ikke vil gå fortapt, selv om ingen slike vanskeligheter hadde forekommet. Dersom Bibelen ikke hadde inneholdt noen hemmeligheter som de kunne dra i tvil, ville de samme menneskene på grunn av sin mangel på åndelig innsikt ha funnet anledning til å ta anstøt av de tydeligste uttalelser fra Gud.VM2 247.4

    Mennesker som innbiller seg at de er utrustet med åndsevner av en så opphøyet art at de kan finne en forklaring på alle Guds veier og gjerninger, søker å opphøye den menneskelige visdom så den skal ligne den guddommelige, og å ære mennesket som Gud. De gjentar bare det som Satan uttalte til Eva i Eden: “I skal bli liksom Gud.” 1 Mos. 3, 5. Satan falt på grunn av at han så ærgjerrig higet etter å bli lik Gud. Han ønsket å trenge inn i Guds rådslutninger og hensikter som han var utelukket fra fordi han som et skapt vesen ikke var i stand til å fatte den uendelige visdom. Det var hans ærgjerrige hovmod som førte ham til opprør, og ved hjelp av det samme middel søkte han å føre mennesket i ødeleggelse.VM2 248.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents