Sannhetens ufattelige dybder

Det er hemmeligheter i gjenløsningens plan — Guds Sønns fornedrelse for å kunne bli mennesker lik, Faderens underfulle kjærlighet og nedlatelse, idet han ga sin Sønn — hemmeligheter som er gjenstand for stadig forundring hos de himmelske engler. Der apostelen Peter taler om de åpenbaringer Gud har gitt profetene angående “Kristi lidel-ser og om herligheten deretter”, sier han at dette er noe “som englene attrår å skue inn i”. 1 Pet. 1, 10-12. Og disse ting vil bli et studium for de gjenløste gjennom evige tider. Etter hvert som de betrakter Guds verk i naturen og i gjenløsningen, vil nye sannheter stadig bli utfoldet for deres undrende og henrykte sinn. Etter hvert som de lærer mer og mer om Guds visdom, herlighet og makt, vil deres ånd stadig bli utviklet og deres glede alltid bli økt.VM2 248.2

Dersom det var mulig for skapte vesener å komme til en full forståelse av Gud og hans gjerninger, ville de, når de hadde nådd dette punkt, ikke ha noen flere sannheter å oppdage, ingen vekst i erkjennelse, ingen videre utvikling av ånd og hjerte. Gud ville ikke lenger være den høyeste. Og etterat menneskene hadde nådd fram til grensen for kunnskap og tilegnelse, ville det være slutt med deres fremskritt. La oss takke Gud for at det ikke er slik det går for seg. Gud er uendelig. I ham er “alle visdommens og kunnskapens skatter” skjult. Og i all evighet kan menneskene stadig granske, stadig lære, men de kan aldri tømme ut hans forråd av visdom, godhet og makt.VM2 248.3

Det er Guds hensikt at sannheten også her i livet stadig skal bli utfoldet for hans folk. Det er bare en måte man kan oppnå denne kunnskapen på. Bare når vi blir opplyst av den Ånd som Ordet ble gitt ved, kan vi nå fram til å forstå Guds Ord. Ingen kjenner til “hva som bor i Gud, uten Guds Ånd”, “for Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud”. 1 Kor. 2, 11. 10. Og det løfte som Frelseren ga sine etterfølgere, lød: “Når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten;... for han skal ta av mitt og forkynne eder. ” Joh. 16, 13.14.VM2 249.1

Gud ønsker at mennesket skal bruke sine tenkeevner, og bibelstudium vil styrke og høyne ånden slik som ikke noe annet studium kan gjøre det. Det er den beste intellektuelle så vel som åndelige øvelse for menneskeånden. Men vi må vokte oss for å forgude fornuften, som er underlagt menneskelig svakhet og skrøpelighet. Dersom vi ønsker at Skriften ikke skal bli formørket for vår forstand, slik at vi ikke kan oppfatte de tydeligste sannheter, må vi eie den enfoldighet og tro som et lite barn har, vi må være villige til å lære og be om hjelp av den Hellige Ånd. Når vi forstår Guds kraft og visdom og vår egen evneløshet til å fatte hans storhet, bør det stemme oss til ydmykhet. Og vi bør åpne hans Ord med hellig ærefrykt som om vi trådte fram for hans ansikt. Når vi kommer til Bibelen, bør fornuften anerkjenne en autoritet som er høyere enn den selv, og forstanden må bøye seg for den store “Jeg Er”.VM2 249.2