Følgen av å kritisere Bibelen

Istedenfor å lukke sjelen opp for å kunne ta imot lysstråler fra himmelen har noen arbeidet i motsatt retning. Både gjennom pressen og fra talerstolen har det vært fremholdt anskuelser angående Bibelens inspirasjon, som hverken Guds Ånd eller Guds Ord godtar. Sikkert er det at ingen person eller gruppe av personer bør ta fatt på å frem-holde teorier angående et emne av så stor betydning uten å ha et tydelig “så sier Herren” å støtte seg til.VM2 253.3

Og når menn, som er omgitt av menneskelige skrøpeligheter, som i større eller mindre grad er påvirket av innflytelser fra omgivelsene, og som har nedarvede eller ervervede tilbøyeligheter som langt fra gjør dem vise eller himmelsksinnede, påtar seg å anklage Guds Ord og å avgjøre hva som er guddommelig og hva som er menneskelig, da arbeider de uten råd fra Gud. Herren vil ikke gi en slik virksomhet fremgang. Den vil få ulykkelige følger både for dem som tar fatt på denne oppgaven, og for dem som betrakter den som et verk av Gud. I sinnet hos mange har det oppstått teorier som har vært fremholdt angående inspirasjonens vesen. Dødelige mennesker med sine innskrenkede og kortsynte anskuelser føler seg kompetente til å kritisere Skriften og sier: “Dette stedet er nødvendig, og det stedet er ikke nødvendig og heller ikke inspirert.”VM2 253.4

Kristus ga ingen slik undervisning angående de gammeltestamentlige skrifter, som var den eneste delen av Bibelen folket på hans tid hadde. Hans undervisning gikk ut på å lede deres tanker hen til Det gamle testamente og å stille de store emnene som er fremholdt der, i et klarere lys. I århundrer hadde det israelittiske folk holdt på med å skille seg fra Gud, og de hadde mistet de dyrebare sannhetene som han hadde betrodd dem, av syne. Disse sannhetene var blitt innhyllet i overtroiske formaliteter og seremonier som skjulte den sanne betydningen i dem.VM2 254.1

Kristus kom for å fjerne det slagg som hadde fordunklet deres glans. Han la dem som kostelige perler i en ny innfatning. Han viste dem at han langtfra ringeaktet gjentagelsen av gamle kjente sannheter, men tvert imot kom for å la dem tre fram i sin sanne styrke og skjønnhet. Denne herlighet hadde menneskene i hans tid aldri oppdaget. Da han selv var opphavet til disse åpenbarte sannheter, kunne han åpne deres sanne mening for folket og befri dem for de feilaktige tolkninger og falske teorier som de ledende hadde innført for å tilpasse dem etter deres egen vanhellige tilstand, deres mangel på åndelighet og på Guds kjærlighet. Han forkastet det som hadde berøvet disse sannheter liv og vital kraft, og han ga dem tilbake til verden i deres opprinnelige friskhet og styrke.VM2 254.2

Dersom vi har Kristi Ånd og er hans medarbeidere, hviler det et ansvar på oss å bringe videre den oppgaven han kom for å utføre. Bibelens sannheter er på ny blitt fordunklet ved skikk og sedvane, ved overlevering og falsk lære. De villfarende lærdommer i den populære teologi har gjort tusener og atter tusener til skeptikere og vantro. Det finnes villfarelser og selvmotsigelser, som mange forkynner som bibelsk lære, mens de i virkeligheten er falske udeggelser av Skriften, innført i den mørke tidsalder under pavedømmet. Flokkevis av mennesker har fått feilaktige forestillinger om Gud, på samme måte som jødene, som var villedet av den tids villfarelser og overleveringer og hadde en falsk forestilling om Kristus. “Hadde de kjent dem, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre.” 1 Kor. 2, 8. Vi har fått den oppgaven å åpenbare Guds sanne karakter for verden. La oss istedenfor å kritisere Bibelen med ord og eksempel søke å fremholde dens hellige, livgivende sannheter for verden, forat vi må kunne “forkynne hans dyder som kalte eder fra mørket til sitt underfulle lys”. 1 Pet. 2, 9.VM2 254.3

De onder som gradvis har sneket seg inn blant oss, har umerkelig ledet personer og menigheter bort fra ærbødighet for Gud og utelukket den kraft han så gjerne ville gi dem.VM2 255.1

Mine brødre, la Guds Ord stå akkurat som det er. La ikke menneskelig visdom formaste seg til å forminske vekten i et eneste utsagn i Skriftene. Den alvorsfulle truselen vi finner i Åpenbaringens bok, bør være en advarsel for oss mot å komme inn på et slikt felt. “Dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord. ” 2 Mos. 3, 5.VM2 255.2

* * * * *

Bibelen med dens dyrebare sannhetsperler ble ikke skrevet bare for den lærde. Tvert imot, den var beregnet på den alminnelige befolkning. Den utleggelsen som under den Hellige Ånds hjelp blir gitt av det jevne folk, stemmer best overens med sannheten som den er i Jesus. De store sannheter som er nødvendige til salighet, er gjort så klare som middagen. Ingen behøver å ta feil av veien eller fare vill fra den stien unntatt slike som følger sin egen dømmekraft i stedet for Guds tydelige åpenbarte vilje. — 1885 — “Testimonies”, V, side 331.VM2 255.3

* * * * *

Jeg så at de som ønsker det, kan få rikelig anledning til å tvile på inspirasjonen og sannheten i Guds Ord. Gud tvinger ingen til å tro. De har valget mellom å holde seg til de synlige beviser som det har behaget ham å gi, eller å tvile og gå fortapt. — 1864 — “Testimonies”, 1, side 427.VM2 255.4

* * * * *

Jødene ventet på Messias, men han kom ikke slik som de hadde forutsagt at han skulle komme. Og dersom han ble mottatt som den Lovede, ville deres lærde veiledere måtte innrømme at de hadde tatt feil. Disse ledere hadde skilt seg fra Gud, og Satan virket på deres sinn for å få dem til å forkaste Frelseren. Istedenfor å oppgi sine stolte meninger lukket de øynene for alle synlige bevis på at han var Messias, og ikke nok med at de selv forkastet budskapet om frelse, men de forherdet folkets hjerter mot Jesus. Beretningen om dem bør være en høytidelig advarsel til oss.VM2 255.5

Når Herren har lys for sitt folk, behøver vi aldri å vente at Satan vil stå rolig ved siden av og ikke gjøre noen anstrengelse for å hindre dem i å ta imot det. Han vil virke på menneskenes sinn for å vekke mistillit, avind og vantro. La oss være på vakt så vi ikke forsmår det lyset Gud sender fordi det ikke kommer på den måten som det vil behage oss. La oss ikke avvise Guds velsignelse fordi vi ikke kjenner vår besøkelsestid. Er det noen som ikke selv ser lyset og tar imot det, så la dem ikke stå i veien for andre. La det ikke bli sagt om dette høyt begunstigede folk som det ble sagt om jødene da det glade budskapet om riket ble forkynt for dem: “Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.” Luk. 11, 52. — 1898 “Testi monies”, V, side 728.VM2 256.1