Se, og bli forvandlet

“Denne verdens Gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem.” 2 Kor. 4, 4. Men Bibelen viser oss med de sterkeste uttrykk betydningen av å oppnå kunnskap om Gud. Peter sier: “Nåde og fred bli eder mangfoldig til del, idet I kjenner Gud og Jesus, vår Herre.” “Hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft.” 2 Pet. 1, 2. 3. Og Skriften byr oss: “Gjør deg nå bekjent med ham, og ha fred. ” Job 22, 21 (eng. bibel).VM2 273.2

Gud har befalt oss: “I skal være hellige; for jeg er hellig. ” 1 Pet. 1,16. Og en inspirert apostel erklærer at “uten helliggjørelse skal ingen se Herren”. Heb. 12, 14. Hellighet er overensstemmelse med Gud. Ved synd er Guds bilde i mennesket blitt fordervet og nesten utslettet. Det er evangeliets oppgave å gjenopprette det som gikk tapt, og vi skal samarbeide med den guddommelige kraft i dette arbeid. Og hvordan kan vi komme i overensstemmelse med Gud, hvordan kan vi oppnå å bli ham lik, dersom vi ikke lærer å kjenne ham? Det er denne kunnskapen Kristus kom til verden for å åpenbare for oss.VM2 273.3

Det begrensede syn som mange har hatt på Kristi opphøyde karakter og hans stilling, har forringet deres religiøse erfaring og i høy grad hindret deres fremgang i det guddommelige liv. Personlig gudsfrykt blant oss som et folk står lavt. Det er mange former, meget maskineri, megen tunge-kristendom, men det må føres inn i vår religiøse erfaring noe som er dypere og mer solid. Med alle våre hjelpemidler, våre forlag, våre skoler, våre sanatorier og mange, mange andre fordeler burde vi ha vært meget lenger fremme enn vi står i dag.VM2 273.4

Det er en oppgave for den kristne her i livet å representere Kristus for verden og i liv og karakter å fremstille den velsignede Jesus. Har Gud gitt oss lys, så er det forat vi må kunne åpenbare det for andre. Men i forhold til det lyset vi har tatt imot, og de anledninger og privi-legier som er gitt oss som midler til å kunne påvirke folkets hjerter, har resultatet av vår virksomhet vært altfor lite hittil. Det er Guds hensikt at den sannhet han har latt oss forstå, skal bære mer frukt enn det til nå har vist seg. Men hvordan skal vi kunne fremstille Kristus for verden når vårt sinn er fylt med tungsinn og vemod og dveler ved mørket og ved det onde omkring oss? Hvordan kan vårt vitnesbyrd ha kraft til å vinne sjeler? Det vi trenger, er en erfaringsmessig erkjennelse av Gud og kraften av hans kjærlighet, slik som den er åpenbart i Kristus. Vi må ransake Skriftene flittig og under bønn. Vår forstand må bli opplivet ved den Hellige Ånd, og våre hjerter må være oppløftet til Gud i tro og håp og uavbrutt takksigelse.VM2 274.1

Ved Kristi fortjeneste, ved hans rettferdighet, som blir tilregnet oss ved troen, skal vi oppnå en fullkommen kristelig karakter. Vår oppgave hver dag og hver time blir fremholdt for oss i apostelens ord: “Idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus.” Heb. 12, 2. Når vi gjør dette, blir vårt sinn klarere, vår tro sterkere og vårt håp blir befestet. Vi blir så helt opptatt ved synet av hans renhet og elskelighet og av det offer han har gjort for å bringe oss i overensstemmelse med Gud, at vi ikke har noen som helst tilbøyelighet til å tale om tvil og motløshet.VM2 274.2

Åpenbaringen av Guds kjærlighet, hans miskunn og godhet samt den Hellige Ånds virksomhet på hjertet for å opplyse og fornye det, bringer oss ved troen i en så inderlig forbindelse med Kristus at vi med en klar oppfatning av hans karakter er i stand til å oppdage Satans mesterlige forførelser. Idet vi ser hen til Jesus og forlater oss på hans fortjeneste, tilegner vi oss de velsignelser som følger med lys, fred og glede i den Hellige Ånd. I betraktning av de store ting Kristus har gjort for oss, er vi beredt til å utbryte: “Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn. ” 1 Joh. 3, 1. Brødre og søstre, det er ved å se vi blir forvandlet. Når vi oppholder oss ved Guds og vår Frelsers kjærlighet, når vi tenker på fullkommenheten i den guddommelige karakter og i tro tar imot Kristi rettferdighet som vår egen, blir vi forvandlet etter det samme bilde. La oss derfor ikke samle alle de ubehagelige bildene — ugudelighet og fordervelse og skuffelser, som er beviser på Satans makt — for å henge dem opp i vårt minnegalleri som noe å snakke om og sørge over, inntil våre sjeler blir fylt med motløshet. En motløs sjel er et mørkt legeme som ikke bare selv lar være å ta imot Guds lys, men holder det borte fra andre. Satan synes om å se at bilder av hans seire tar troen bort fra mennesker og gjør dem forsagt.VM2 274.3