Esekiels syn

Esekiel, den sørgende, landflyktige profeten, fikk i kaldeernes land et syn som inneholdt den samme lærdom om tro på Israels mektige Gud. Mens han var ved elven Kebar, syntes det å komme et stormvær fra nord, og “en strålende glans omga dem, og midt i den, midt i ilden, viste det seg noe som så ut som blankt metall”. Et antall hjul som så helt merkelige ut, det ene inni det annet, ble drevet av fire livsvesener. Høyt over alle disse var det “noe som så ut til å være av safirsten, og som lignet en trone, og ovenpå det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske å se til”. “Og livsvesenenes utseende var likt glør, som brente liksom bluss; ilden for om imellom livsvesenene, og den hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut av ilden.” “Og det såes på kjerubene noe som lignet en menneskehånd, under deres vinger. ” Esek. 1, 1. 4. 26. 13; 10, 8.VM2 281.2

Det var hjul inni hjul, i en slik sammensetning og så innviklet at det ved første blikk forekom Esekiel som et fullstendig virvar. Men når de beveget seg, skjedde det i skjønn nøyaktighet og fullkommen harmoni. Himmelske vesener drev disse hjulene, og over det hele, på den herlige safirtronen, satt den Evige, mens regnbuen, nådens og kjærlighetens symbol, omslynget tronen. Overveldet av den fryktelige herlighet falt Esekiel på sitt ansikt, da en stemme bød ham stå opp på sine føtter og høre Herrens ord. Og så ble det gitt ham et advarselsbudskap til Israel.VM2 281.3

Dette synet fikk Esekiel på en tid da hans sinn var fylt med mørke anelser. Han så sine fedres land ligge øde. Byen, som engang var full av mennesker, var ikke lenger bebodd. Lyd av glede og lovsang ble ikke mer hørt innenfor dens murer. Profeten selv var en fremmed i et fremmed land, der grenseløs ærgjerrighet og vill grusomhet hersket eneveldig. Det han så og hørte av menneskelig tyranni og urett, pinte hans sjel, og han sørget bittert dag og natt. Men de underfulle symboler som ble fremstilt for ham ved elven Kebar, åpenbarte en styrende makt som var sterkere enn det velde jordiske herskere hadde. Opphøyet over Assyriens og Babylons stolte og grumme monarker tronet nådens og sannhetens Gud.VM2 281.4

Det kompliserte hjularrangement, som forekom profeten å være et slikt innviklet virvar, ble ledet av en guddommelig hånd. Guds Ånd, som ble åpenbart for ham som den som beveget og styrte disse hjulene, brakte harmoni ut av forvirringen. På den måten var hele verden under hans kontroll. Myriader av forherligede vesener sto beredt til på hans bud å beherske onde menneskers makt og beregnende planer og virke til beste for hans trofaste barn.VM2 282.1