Kapittel 48—Den siste menighet er ikke Babylon

I flere år har jeg båret mitt vitnesbyrd som gikk ut på at når noen kommer fram med den påstanden at han har stort lys, og han likevel arbeider med å bryte ned det som Herren gjennom sine menneskelige redskaper har bygd opp, arbeider de ikke etter de linjer som Kristus trakk opp. De som påstår at syvendedags-adventistenes menighet er Babylon eller en del av Babylon, gjorde rettest i å bli hjemme. La dem stanse og tenke over hva det budskapet egentlig er som skal forkynnes i denne tid. Istedenfor å arbeide sammen med guddommelige redskaper for å berede et folk til å bestå på Herrens dag, har de stilt seg ved siden av ham som er brødrenes anklager og som anklager dem for Gud dag og natt....VM2 285.1

Selv om det finnes ondt i menigheten, og selv om det skulle fortsette slik inntil verdens ende, skal menigheten i disse siste dager være lyset i en verden som er besmittet og demoralisert av synd. Menigheten som er svekket og mangelfull og trenger til irettesettelse, advarsel og råd, er det eneste på jorden som er gjenstand for Kristi høyeste oppmerksomhet. Verden er et verksted der Jesus ved samarbeid mellom menneskelige og guddommelige midler ved sin nåde og guddommelige barmhjertighet utfører eksperimenter på menneskehjertene.VM2 285.2

Det forbauser englene når de ser de forvandlinger i karakteren som foregår hos dem som overgir seg til Gud. Og de gir uttrykk for sin glede i inderlige lovsanger til Gud og Lammet. De ser dem som av naturen er vredens barn, omvende seg og bli Kristi medarbeidere for å lede sjeler til Gud. De ser dem som var i mørke, bli lys som skal skinne i denne onde og forvente slekts moralske natt. De ser hvordan de gjennom en kristelig erfaring blir beredt til å lide med sin Herre og deretter fa del med ham i hans herlighet i himmelen hisset.VM2 285.3

På jorden har Gud en menighet som løfter opp den loven som har vært nedtrådt, og som fremstiller for verden det Guds Lam som bærerVM2 285.4

1893 — “Testimonies to Ministers”, side 36-62. verdens synd. Menigheten forsvarer Kristi nådes rike fylde, og gjennom menigheten vil Gud til sist gi den fulle og endelige åpenbarelse av sin kjærlighet til verden, som skal opplyses av hans herlighet. Kristi bønn om at hans menighet må være ett, liksom han var ett med Faderen, vil til slutt bli besvart. Den Hellige Ånds rike gave vil bli gitt, og når Guds folk stadig tar imot den, vil de vitne for verden om Guds kraft til frelse.VM2 285.5