Menighetsskolenes økonomi

De samme prinsipper som vil bringe fremgang og velsignelse til våre misjonsskoler og høyskoler, dersom de blir håndhevet, bør også råde i våre planer og vårt arbeid for menighetsskolene. Alle bør ta del i utgiftene. Menighetene bør sørge for at de som burde nyte disse fordeler, kan komme til skolen. Fattige familier bør hjelpes. Vi kan ikke kalle oss sanne misjonærer dersom vi forsømmer dem som bor like ved vår dør, som er i den mest kritiske alder, og som trenger til vår hjelp for å kunne få den kunnskap og erfaring som vil gjøre dem skikket til tjeneste for Gud.VM2 378.6

Herren ønsker at det må bli gjort sterke anstrengelser for å utdanne våre barn. Sann misjonsvirksomhet utført av lærere som daglig blir undervist av Gud, ville bringe mange sjeler til kunnskap om sannheten, slik som den er i Jesus. Og barn som blir opplært på denne måten, vil bringe andre det lyset og den kunnskapen de selv får. Skal medlemmene i menigheten gi midler til fremme av Kristi sak blant andre, mens de overlater sine egne barn til Satans gjerning og tjeneste?VM2 379.1

Etter hvert som det blir opprettet menighetsskoler, vil Guds folk finne ut at de selv får en verdifull oppdragelse mens de lærer hvordan de skal lede skolene på en heldig økonomisk basis. Dersom dette ikke lar seg gjøre, så lukk skolen inntil det ved Guds hjelp kan finnes planer så den kan holdes gående uten at det hviler en skamplett av gjeld på den. Menn med finansiell innsikt bør gå gjennom regnskapene en, to eller tre ganger årlig for å forvisse seg om skolens sanne stilling og sørge for at store utgifter som fører til at det blir stiftet gjeld, ikke forekommer. De bør sky gjeld som de ville sky spedalskhet.VM2 379.2

* * * * *

Mange av våre unge som ønsker å få en utdannelse, føler seg altfor likegyldige med hensyn til å komme i gjeld. De betrakter boklige studier som det viktigste middel til utdannelse. De innser ikke verdien av en praktisk forretningsutdannelse, og de slår seg tilfreds med å gjennomgå flerårige studier ved hjelp av andres midler i stedet for selv å arbeide seg fram. De ser ikke kritisk på utfallet av dette. De tenker ikke fra årsak til virkning.VM2 379.3

Følgen av en slik fremgangsmåte er ofte en ulikevektig utvikling av åndsevnene. Eleven forstår ikke de svake punkter i sin karakter. Han innser ikke sine egne mangler. Ved å stole på andre går han glipp av den praktiske livserfaring som det vil bli vanskelig for ham å innhente. Han lærer ikke selvhjulpenhet. Han lærer ikke å øve tro. Sann tro vil sette sjelen i stand til å stige opp fra en ufullkommen uutviklet tilstand til forståelse av hva sann visdom er. Dersom elevene vil la hjerne, ben og muskler få en likelig utvikling, vil de være bedre i stand til å studere og bedre skikket til å kjempe med livets realiteter. Men dersom de følger sine egne uriktige begreper om hva sann utdannelse består av, kommer de ikke til å bli selvhjulpne, allsidige menn og kvinner.VM2 379.4