Skal predikanters hustruer adoptere barn?

Spørsmålet er blitt stilt om en predikanthustru bør adoptere små barn. Mitt svar er: Dersom hun ikke har noen tilbøyelighet eller er skikket til å utføre misjonsarbeid utenfor hjemmet, og hun føler det som sin plikt å ta til seg små barn og ha omsorg for dem, vil hun der kunne gjøre en god gjerning. Men la dem da velge først slike barn som er blitt etterlatt av foreldre som holdt sabbaten. Gud vil velsigne de menn og kvinner som med villige hjerter deler sitt hjem med disse hjelpeløse barna. Men dersom predikantens hustru selv kan ta del i arbeidet med å lære opp andre, bør hun vie sine krefter til Gud som en kristelig arbeider. Hun bør være en tro medhjelper for sin mann og hjelpe ham i hans arbeid, bruke sine åndsevner og hjelpe til med å fremholde budskapet. For ydmyke, gudhengivne kvinner som eier Kristi nådes verdighet, er veien åpen til å besøke slike som trenger hjelp, og bringe lys til motløse sjeler. Vi kan oppløfte de nedbøyde ved å be med dem og vise dem hen til Kristus. Slike bør ikke vie sin tid og sine krefter til ett hjelpeløst lite vesen som krever stadig pleie og tilsyn. De bør ikke på den måten frivillig binde sine hender.VM2 417.4