Kapittel 15—Prøvende tider for menneskenes sjeler

Tider som vil prøve menneskenes sjeler, ligger like foran oss, og de som er svake i troen, vil ikke kunne bestå prøven i disse farefulle dager. Vi må nøye granske de store åpenbarte sannheter, for vi trenger alle til et forstandig kjennskap til Guds Ord. Ved å granske Bibelen og å ha daglig samfunn med Jesus får vi en klar og tydelig forståelse av personlig ansvar, og vi får kraft til å bli stående på prøvens og fristelsens dag. De som har sitt liv knyttet til Kristus med skjulte bånd, vil bli holdt oppe ved Guds kraft til frelse ved troen.VM2 83.1

Vi bør tenke mer på de ting som hører Gud til, og mindre på timelige gjøremål. Dersom den verdenskjære kristendomsbekjenner vil la sitt sinn arbeide i den retning, kan han bli likså innforstått med Guds Ord som han nå er med timelige spørsmål. “Ransak Skriftene,” sa Kristus, “for i dem mener I å ha evig liv; og det er de som vitner om meg.” Joh. 5, 39 (eng. bibelovers.). Det kreves av en kristen at han skal granske Skriftene med flid og lese Guds Ords sannheter om og om igjen. Dersom en kristen med forsett er uvitende om dette emne, kommer hans liv og karakter i fare. En slik uvitenhet forblinder forstanden og forderver de edleste evner. Det er dette som skaper forvirring i vårt liv. Vårt folk trenger til å forstå Guds Ord. De trenger til å få en systematisk kunnskap om prinsippene i den åpenbare sannhet som vil berede dem for det som skal komme over jorden, og hindre at de blir drevet hit og dit av alle mulige lærdommer, akkurat etter som vinden blåser.VM2 83.2

Store forandringer kommer snart til å finne sted i verden, og enhver kommer til å trenge en erfaringsmessig kunnskap om det som hører Gud til. Satans arbeid går ut på å ta motet fra Guds folk og gjøre dem uskikket i deres tro. Han søker på alle måter å pode inn tvil og uvisshet når det gjelder stilling, tro og planer hos de menn som Gud har lagt ansvaret på for en særskilt gjerning, og som med iver utfører dette verk. Enda han gang på gang lider nederlag, fornyer han sine angrep og arbeider gjennom slike som gir seg ut for å være ydmyke og gudfryktige og som tilsynelatende interesserer seg for den nærværende sannhet eller tror på den. De som forsvarer sannheten, kan vente en voldsom og grusom motstand fra dens åpenbare fiender. Men denne motstanden er langt mindre farlig enn den skjulte tvil som kommer til uttrykk hos dem som føler seg fri til å kritisere Guds tjenere og til a tvile på det de utretter. Tilsynelatende er disse menn ydmyke, men de bedrar seg selv, og de bedrar andre. I deres hjerter er det avind og ond mistanke. De undergraver folkets tro på dem som Gud har utvalt til å gjøre hans gjerning. Og når de blir irettesatt for sin handlemåte, tar de det opp som en personlig fornærmelse. Mens de bekjenner seg til å gjøre Guds vilje, støtter de i virkeligheten fienden.VM2 83.3

* * * * *

Det er ikke noe som er mer påkrevet i Guds verk enn de praktiske resultater av samfunnet med Gud. Vårt daglige liv bør vise at vi har fred og hvile i Gud. Hans fred i hjertet vil stråle ut fra vårt ansikt. Den gir stemmen en overbevisende kraft. Samfunnet med Gud setter et opphøyet moralsk preg på karakteren og på hele vår handlemåte. Menneskene kommer da til å forstå at vi, på samme måte som de første disipler, har vært med Jesus. Dette vil gi predikanten kraft i hans arbeid, en kraft som er endog større enn den som kommer fra innflytelsen av hans forkynnelse. Han må ikke tillate at denne kraft blir tatt fra ham. Samfunnet med Gud gjennom bønn og gransking av hans Ord må ikke forsømmes, for nettopp der ligger kilden til hans styrke. Ikke noe arbeid for menigheten bør gå foran dette. — 1900. “Testimonies”, VI, side 47.VM2 84.1