Bønn og lovprisning

Be, be alvorlig og uten opphør, men glem ikke å takke. Det passer seg for ethvert Guds barn å forsvare Guds karakter. Du kan opphøye Herren, du kan åpenbare nådens bærende kraft. Det er skarer av mennesker som ikke setter pris på Guds store kjærlighet eller Jesu guddommelige medlidenhet. Det er til og med tusener som betrakter den uforlignelige nåde med ringeakt, den nåde som kommer til syne i gjenløsningens plan. Ikke alle som har del i denne store frelse, er uskyldige i denne sak. De utvikler ikke takknemlige hjerter. Men gjenløsningen er et emne som englene lengter etter å få innblikk i. Gjenløsningen vil bli de frelstes studium og sang gjennom evighetens endeløse tidsaldrer. Fortjener den ikke omhyggelig ettertanke og gransking nå? Bør vi ikke prise Gud med hjerte, sjel og tunge “for hans undergjerninger mot menneskenes barn”? Sal. 107, 8.VM2 91.2

Pris Herren i hans folks forsamling. Når Herrens ord fordum ble talt til hebreerne, ble det påbudt at “alt folket skal svare og si: Amen”. 5 Mos. 27, 15. Og da paktens ark ble ført inn i Davids by og en gledesog seierssalme ble sunget, sa hele folket: “Amen” og “lov Herren”. 1 Krøn. 16, 34. 36. Dette ivrige svaret var et bevis på at de forsto det ord som ble sagt, og at de tok del i å tilbe Gud.VM2 91.3

Det er for meget formvesen i våre religiøse møter. Herren vil at hans tjenere som forkynner Ordet, skal styrkes ved hans Hellige Ånd. Og folket som hører, bør ikke sitte i søvnig likegyldighet eller stirre rundt med tomme blikk og ikke gi til kjenne noe svar på det som blir sagt. Det inntrykk vantro mennesker får på denne måten, er alt annet enn heldig for Kristi religion. Disse sløve, likegyldige kristendomsbekjennere er ikke blottet for iver og virkelyst når det gjelder jordiske formål. Men det som har evighetsbetydning, griper dem ikke dypt. Kan hende Guds røst gjennom hans tjenere er en behagelig sang, men dens hellige advarsler, irettesettelser og oppmuntringer går deres ører forbi. De er blitt lammet av verdens ånd. Guds Ords sannheter lyder for døve ører og harde, upåvirkelige hjerter. Menighetene bør være våkne og aktive, slik at de kan oppmuntre og støtte Kristi tjenere og hjelpe dem i arbeidet med å vinne sjeler. Der menigheten vandrer i lyset, vil man alltid kunne høre oppmuntrende, hjertelige gjensvar og uttrykk for frydefull pris. Vår Gud, himmelens og jordens skaper, erklærer: “Den som ofrer takksigelse, ærer meg.” Sal. 50, 23. Hele himmelen forener seg i Guds pris. La oss lære englenes sang nå dersom vi skal kunne synge den når vi slutter oss til deres lysende rekker. La oss si med Salmisten: “Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.” Folkene skal prise deg, Gud! Folkene skal prise deg, alle tilsammen.” Sal. 146, 2; 67, 4.VM2 92.1