Som Noahs dager
Den sterke verdslighetens ånd som nå råder, tilbøyeligheten til ikke å anerkjenne noe høyere krav enn det krav selvtilfredsstillelsen stiller opp, er et av tegnene på de siste dager. “Liksom det gikk i Noahs dager,” sa Kristus, “så skal det gå i Menneskesønnens dager: de åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen. ” Luk. 17, 26. 27. Menneskene i vår generasjon tar til ekte og blir gitt til ekte med den samme hensynsløse ringeakt for Guds krav som viste seg i Noahs dager.VM2 101.1
I den kristne verden råder en forbausende, foruroligende likegyldighet for Guds Ords lære angående de kristnes ekteskap med vantro. Mange som bekjenner seg til å elske og frykte Gud, følger tilbøyeligheten i sitt eget sinn istedenfor å la seg lede av den Eviges visdom. I en sak som har livsviktig betydning for begge parters lykke og velvære både i denne verden og i den tilkommende, viser de en fullstendig ringeakt for fornuft, dømmekraft og gudsfrykt, og blind innskytelse og hårdnakket forsett får lov til å råde. Hverken menn eller kvinner, som ellers er fornuftige og samvittighetsfulle, vil høre på råd. De er døve for de formaninger og bønner som deres venner og slektninger og Guds tjenere kommer med. En advarsel eller en oppfordring til forsiktighet blir oppfattet som dum innblanding, og den vennen som er trofast nok til å gjøre en innvending, blir behandlet som en fiende.VM2 101.2
Alt dette er slik Satan ønsker det. Han spinner sin fortryllelse omkring sjelen, og denne blir forhekset, bedåret. Fornuften lar selvkontrollens tøyler falle på lystens hals, og en vanhellig lidenskap får makten, helt til offeret for sent våkner opp til et liv i elendighet og trelldom. Dette er ikke et bilde tegnet i fantasi, men det er en gjengivelse av fakta. Gud godkjenner ikke forbindelser som han uttrykkelig har forbudt. I årevis har jeg fått brev fra forskjellige som har inngått ulykkelige ekteskap, og de opprørende forhold som er blitt åpenbart for meg, er nok til å gjøre en syk om hjertet. Det er ikke noen lett sak å avgjøre hvilket råd en skal gi slike ulykkelige mennesker, eller hvordan man skal kunne lette deres tunge lodd. Men den triste erfaringen de gjennomgår, bør være en advarsel for andre.VM2 101.3
I denne tid da begivenhetene i jordens historie snart skal avsluttes og vi står like overfor en trengselstid som aldri har hatt sin like, gjelder det at jo færre ekteskap det blir inngått, desto bedre vil det være for alle, både menn og kvinner. Mens Satan virker med all urettferdighets forførelse overfor dem som går fortapt, bør fremfor alt de kristne være på vakt mot å forene seg med vantro mennesker. Gud har talt. Alle som frykter ham, vil rette seg etter hans vise krav. Våre følelser og tilskyndelser og vår hengivenhet må være vendt mot himmelen, ikke mot jorden, ikke flyte i sanselige tankers og nytelsens simple, lave spor. Nå er tiden da enhver sjel bør stå som for den hjerteransakende Guds ansikt.VM2 102.1