Før gudstjenesten

Når de som skal tilbe, kommer inn i møtelokalet, bør de gjøre det med sømmelig verdighet og gå stille til sine plasser. Dersom det er en ovn i lokalet, er det ikke passende å flokke seg sammen omkring denne og vise en makelig, likegyldig innstilling. Alminnelig samtale, hvisking og latter bør ikke tillates i Guds hus hverken før eller etter gudstjenesten. De tilbedende bør preges av en inderlig, levende gudsfrykt.VM2 159.1

Dersom noen må vente noen minutter før møtet begynner, bør de preges av en sann andaktsstemning ved stille betraktning, med hjertet løftet opp til Gud i bønn om at gudstjenesten må bli særlig velsignet for deres egne hjerter og lede til andres overbevisning og omvendelse. Vi bør huske på at det er himmelske sendebud til stede i huset. Når vi er urolige og ikke benytter øyeblikkene til ettertanke og bønn, går vi glipp av et inderlig samfunn med Gud. Det er nødvendig at vi ofte overveier vår åndelige tilstand og at sinn og hjerte blir vendt mot Rettferdighetens Sol.VM2 159.2

Dersom folket har en sann ærbødighet for Herren når de kommer inn i møtelokalet og tenker over at de der står for Guds ansikt, vil den rådende stillheten i seg selv være en herlig veltalenhet. Den slags hvisking, latter og samtaler som kanskje ikke ville være synd på en alminnelig arbeidsplass, bør ikke tillates i det hus der vi tilber Gud. Sinnet bør beredes til å høre Guds Ord, slik at det kan ha den rette virkning og gjøre det riktige inntrykk på hjertet.VM2 159.3